De fleste aktørene i narkotikadebatten er enige om at cannabis er et skadelig rusmiddel som vi ønsker å begrense mest mulig. Spørsmålet er hvordan vi kan få til det uten at problemene med det svarte markedet blir for store. Det er her uenigheten oppstår.

Enkelte delstater i USA har valgt å legalisere cannabis. Det samme har Canada gjort på nasjonalt nivå. Men «kampen mot det svarte markedet» har en høy pris.

Kommersialisering av cannabis

Legalisering gjør at cannabis blir en lovlig handelsvare som underlegges mer eller mindre strenge reguleringer: aldersgrenser, lisensordning for produksjon og salg, restriksjoner på markedsføring og avgifter som gir inntekter til statskassen. Men det betyr også at cannabis blir en kommersiell salgsvare som produseres og markedsføres av en profittdrevet industri som ønsker seg flere kunder som bruker mer av produktene deres - det stikk motsatte av det vi som samfunn ønsker oss.

Det canadiske eksempelet

De fleste norske aktører ser ut til å mene at det amerikanske cannabismarkedet er for kommersialisert. De ser heller til Canada, som på mange måter er et land som likner mer på Norge, med en sterkere tradisjon for folkehelse og statlig regulering.

Men bildet er ikke entydig. Canada har også et kommersielt cannabismarked og en stor cannabisindustri som har blitt en maktfaktor i politikken. Aldersgrensene er lavere enn i USA, og det samme er prisene. Bruken øker, og cannabisen i markedet er blitt sterkere.

Økt lovlig marked – økt bruk

Nylig publiserte canadiske myndigheter sin femårsevaluering av legaliseringseksperimentet. Bildet er langt fra rosenrødt.

Lovlige utsalg har som ventet tatt over mye av cannabissalget. Anslagene varierer, men en undersøkelse av husholdningenes utgifter til cannabis tyder på at litt over 70 prosent av cannabissalget nå går gjennom lovlige kanaler.

Likevel finnes det fortsatt et betydelig svart marked hvor cannabisen er billigere, noe som primært appellerer til storforbrukere. Disse er mer prissensitive enn sporadiske brukere og utgjør en uforholdsmessig stor andel av det totale cannabismarkedet.

Det lovlige markedet har vokst mye mer enn det ulovlige markedet har minket. Totalt har markedet derfor økt med 44 prosent på fem år.

Et stort antall cannabisutsalg og nettbutikker opererer ulovlig i Canada. Det er også en utfordring at cannabis lekker mellom det lovlige og ulovlige markedet. Organiserte kriminelle nettverk er fortsatt involvert i det ulovlige cannabismarkedet.

Ingen hevder at de kriminelle gjengene forsvinner bare man legaliserer cannabis. Spørsmålet er hvor mye gjengene svekkes dersom inntektene fra cannabissalget reduseres. Det vet man ikke sikkert. Det er fortsatt mye penger å tjene både på lovlig og ulovlig cannabissalg. Gjengene har dessuten andre inntektskilder som kan erstatte eventuelle tapte inntekter, deriblant salg av andre narkotiske stoffer.

Selv om cannabis er lovlig, etterlyser den canadiske evalueringsrapporten sterkere politiinnsats for å avskrekke kriminelle grupper og bekjempe det svarte markedet. Men slike tiltak kan også settes i verk uten at man legaliserer først.

Cannabis slutter ikke å være skadelig selv om det blir lovlig

Cannabisbruken i Canada begynte å øke allerede i årene før legaliseringen, parallelt med at lovverket ble myket opp og tilgangen på medisinsk cannabis eksploderte. Etter legaliseringen har bruken fortsatt å stige, og befolkningsundersøkelser viser at flere bruker cannabis i dag enn tidligere. Én av fire cannabisbrukere inntar stoffet daglig eller nesten daglig, og en fersk studie viser at over 70 prosent i denne gruppen sliter med å kontrollere forbruket.

Samtidig har cannabisproduktene blitt stadig sterkere. I sum har dette ført til økte negative helseeffekter.

Regulering under press

Hermstad hevder at vi har god erfaring med å regulere alkohol. Det er sant et stykke på vei. Norge gjør det bedre enn de aller fleste andre land. Men alkohol er fortsatt vårt største rusproblem, og reguleringene er under press både i Norge og andre nordiske land.

Streng regulering høres bra ut, men målet om å beskytte folkehelsen kan komme i konflikt med målet om å begrense det svarte markedet. Jo strengere regulering, jo større spillerom for det svarte markedet.

Hermstad mener vi skal se til de landene som går foran i ruspolitikken, men USA og Canada er de landene i verden som har høyest cannabisbruk i verden. Det er ingen grunn til å følge dem.

Legaliseringstilhengerne sier ofte at de vil satse på forebygging. Men det er ingenting som hindrer oss i å satse på forebygging allerede i dag. Hvis vi lykkes i å begrense bruken, reduserer vi helseskadene knyttet til cannabis. Samtidig reduserer vi det ulovlige markedet.

Dagens situasjon byr på mange utfordringer. Vi må ikke møte disse utfordringene med løsninger som skaper større problemer.

Kronikken har vært publisert på TV2.no 16. august 2024