Hei, hva leter du etter?
Peter Frølich fra Høyre bruker enkeltstående feil hos Norsk Tipping som argument for å skrote hele den norske pengespillmodellen. Det blir som å bytte ut bilen fordi den har fått en stripe i lakken.
Den norske modellen er en av verdens mest effektive for å forebygge spillavhengighet og sikre at pengespillinntektene kommer samfunnet til gode.
Kommentar til "Reagerer på Norsk Tipping-tabber: – Virker ikke godt drevet" (VG))
At Norsk Tipping gjør feil under trekninger og utbetalinger er alvorlig, men det betyr ikke at enerettsmodellen ikke fungerer. Tvert imot – den norske modellen er en av verdens mest effektive for å forebygge spillavhengighet og sikre at pengespillinntektene kommer samfunnet til gode.
Frølich hevder at halvparten av alt spill i Norge skjer hos utenlandske aktører. Det er feil. I Norge har vi en kanaliseringsgrad på 87 prosent, noe som betyr at det store flertallet av pengespill skjer i regulerte, trygge rammer.
Påstanden om at norsk idrett og kultur går glipp av penger under dagens modell faller dermed på sin egen urimelighet. Norsk Tipping fordelte i 2024 hele 7,1 milliarder kroner til samfunnsnyttige formål – hele sitt overskudd. Samtidig øker reklametrykket i en lisensmodell, ettersom spillselskapene må konkurrere om kunder. I Norge ble det i 2022 brukt 10 prosent av det som ble brukt på pengespillreklame i Sverige.
Frølich argumenterer for at en lisensmodell ville gitt bedre kontroll. Erfaringene fra Sverige viser det motsatte. Der sliter tilsynsmyndighetene med å holde oversikt over rundt 80 lisensierte spillselskaper, samtidig som ulovlige aktører fortsatt eksisterer.
Sverige hadde dessuten et helt annet utgangspunkt enn Norge. Spillmarkedet var ute av kontroll, med massivt reklametrykk og synkende kanalisering. Myndighetene måtte ta grep. Vi står ikke i samme situasjon – vi har et system som fungerer. Dette ser vi blant annet i den markante nedgangen i antall problemspillere, som har blitt halvert på fire år.
Den norske enerettsmodellen, sammen med målrettede reguleringstiltak og ansvarlighetsarbeid – som også Høyre har støttet – har hatt ønsket effekt. Færre får livene sine ødelagt av spillrelatert gjeld, psykisk uhelse og familieoppløsning. Det er det spillpolitikken må måles på.
God håndheving og regulering lønner seg også økonomisk. En rapport fra Oslo Economics viser at Norge har spart opptil 50 milliarder kroner over en tiårsperiode ved å beholde enerettsmodellen fremfor å innføre en lisensmodell. Færre spillavhengige betyr lavere kostnader for helsevesenet, færre saker i rettsvesenet og færre som faller ut av arbeidslivet.
Det burde være gode nyheter – noe Høyre bør ta med seg inn i landsmøtet
