Hei, hva leter du etter?
– Folk kjenner godt til hva ribbefettet gjør med kroppen, men når det gjelder det de har i glasset, er det store kunnskapshull. Det haster å få på plass helsemerking av alkohol, mener Inger Lise Hansen.
Helsemerking handler ikke om å si nei til juleøl, men om at folk skal vite hva de utsetter kroppen for. Foto: Actis
Julen er høysesong for fet mat og alkohol – og for akutte hjerteinfarkt. Samtidig er det store kunnskapshull i den norske befolkningen om helserisikoen ved alkohol.
Helse- og omsorgsdepartementet har siden 6. januar sittet på et ferdig utredet forslag om helseadvarsler på øl, vin og sprit. Stillstanden kan vanskelig forklares med manglende støtte i befolkningen. En undersøkelse Opinion har gjennomført for Actis tidligere i år, viser at 72 prosent av nordmenn ønsker slike advarsler.
– Jeg håper jeg tar feil, men jeg er redd for at forslagene til alkoholmerking ligger nederst i en skuff i Helsedepartementet og samler støv, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis. – Nå må det være slutt på somlingen, her drar virkelig regjeringen bena etter seg.
Den samme Opinion-undersøkelsen avdekket store kunnskapshull blant nordmenn om helserisikoen ved alkohol. Hele 70 prosent kjenner ikke sammenhengen mellom alkohol og brystkreft, over halvparten kjenner ikke koblingen til tarmkreft, og rundt halvparten er uvitende om risikoen for hjerneslag og hjerte- og karsykdommer. Samtidig viser tallene at befolkningen er godt informert om risikoen alkohol har forlever- og fosterskader.
Til TV2 melder helse- og omsorgsdepartementet at forslagene til merking fra Helsedirektoratet fremdeles er til vurdering. Målet er å ferdigstille «om kort tid», uten å si noe om hva som ligger i det.
Helsemerking av alkohol er ikke et særnorsk påfunn. WHO anbefaler denne type merking, og flere land – blant dem Irland, Frankrike, USA og Australia – har allerede tatt grep.
