Hei, hva leter du etter?
Tiltak som avgifter, reklameforbud og begrenset tilgjengelighet virker, ifølge ny rapport fra IARC. – Dette bør de politiske partiene som går inn i valgkampen med planer om å liberalisere alkoholpolitikken, merke seg, sier Inger Lise Hansen.
Et av de tydeligste funnene er at forbud mot alkoholreklame har effekt på alkoholbruken. Foto: Shutterstock
En internasjonal arbeidsgruppe i regi av Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) har for første gang systematisk vurdert hvilke alkoholpolitiske tiltak som faktisk reduserer alkoholbruken på befolkningsnivå. Funnene bekrefter at de mest brukte virkemidlene i norsk alkoholpolitikk fungerer etter hensikten.
Arbeidsgruppen vurderte over 100 studier og konkluderte med at disse tiltakene har dokumentert effekt:
Økte skatter, minstepriser eller høyere aldersgrense for kjøp og konsum av alkohol
Begrensninger på antall salgssteder og i åpningstider og -dager
Tydelig forbud mot alkoholreklame
Statlige alkoholmonopoler eller andre sammensatte, nasjonale tiltakspakker
Arbeidsgruppen slår fast at økte alkoholavgifter som gir høyere priser, samt innføring av minstepriser, har god effekt på å redusere forbruket. Derimot finnes det ikke nok dokumentasjon for at rabattforbud alene har tilsvarende effekt.
Når det gjelder tilgjengelighet, er det solid belegg for at færre salgssteder, kortere åpningstider og høyere aldersgrenser virker.
Et av de tydeligste funnene er at forbud mot alkoholreklame har effekt. Dette gjelder særlig når disse er omfattende og godt håndhevet.
Til slutt viser rapporten at helhetlige tiltakspakker – som statlige monopolordninger eller nasjonale handlingsplaner med flere samkjørte tiltak – har god dokumentert effekt på alkoholforbruket.
Rapporten bekrefter at kjente virkemidler virker, og at en helhetlig politikk gir best resultat, sier generalsekretær i Actis, Inger Lise Hansen. – Dette bør de politiske partiene som går inn for å liberalisere alkoholpolitikken merke seg.
