Hei, hva leter du etter?
Mer enn halvparten av all alkoholkonsum skjer i situasjoner der målet er beruselse. Det viser årets forskningsrapport i serien Alkoholen og samfunnet, som i år handler om beruselsesdrikking og hvilke konsekvenser det kan få.
Foto: Shutterstock
Rapporten, Beruselsesdrikking, akutte risikoer og langvarige effekter, oppsummerer ny internasjonal og nordisk forskning om hvordan drikkemønstre påvirker helse og risiko.
Ifølge rapporten skjer mer enn halvparten av alkoholkonsumet i høyinntektsland ved anledninger der det drikkes en flaske vin eller mer.
– Dette er ikke et marginalt fenomen, men en vanlig måte å drikke på. Samtidig er det nettopp disse situasjonene som står bak en stor del av alkoholskadene, sier Sven Andréasson, professor emeritus i sosialmedisin ved Karolinska Institutet og en av forfatterne av rapporten.
I forskningen brukes begrepet beruselsesdrikking ofte om situasjoner der en person drikker rundt fem standardenheter eller mer ved én anledning.
Når alkohol drikkes raskt, øker promillen fort og kroppen får mindre tid til å bryte ned alkoholen. Det kan gi økt risiko for akutte hendelser som ulykker og vold. Samtidig kan denne typen drikkemønster også bidra til økt risiko for sykdommer over tid, blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft og demens.
Rapporten peker også på at risikoen øker når store mengder alkohol drikkes på kort tid.
– Å drikke hele ukens alkoholforbruk på én kveld er betydelig mer risikabelt enn å spre det utover, sier Andréasson.
Omtrent 30 prosent av voksne i OECD-land oppgir at de drikker en flaske vin eller tilsvarende mengder alkohol minst én gang i måneden. Samtidig tyder forskning på at omfanget ofte underrapporteres i undersøkelser.
Siden en stor del av alkoholkonsumet skjer i slike situasjoner, peker forskerne på at tiltak som reduserer kraftig drikking kan ha stor betydning for å forebygge alkoholrelaterte skader.
Studier viser at virkemidler som høyere alkoholavgifter, begrenset tilgjengelighet og restriksjoner på markedsføring kan bidra til å redusere både totalforbruket og de mest risikofylte drikkemønstrene.
Årets rapport i serien Alkoholen og samfunnet er skrevet av internasjonale forskere og bygger på en gjennomgang av nyere forskning om drikkemønstre, biologiske mekanismer og utviklingen av alkoholrelaterte skader.
