I juli 2025 var det 50 år siden Norge innførte et totalforbud mot reklame for alkohol. I dag markerer vi jubileet med et eget arrangement og rapportlansering under Arendalsuka, der vi ser nærmere på historien bak forbudet, hva det har betydd for folkehelsen – og hvorfor det fortsatt er like aktuelt å bevare det.

Sammen med vinmonopolordningen, alkoholavgifter, aldersgrenser og promillelovgivning, er reklameforbudet en av hjørnesteinene i norsk alkoholpolitikk. Verdens helseorganisasjon (WHO) fremhever nettopp reklameforbudet som et av de tre mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere alkoholskader – på linje med høyere pris og redusert tilgjengelighet.

Forskning viser at alkoholreklame kan påvirke både forbruk, alkoholdebut og drikkemønstre, særlig blant ungdom. I mange land finnes det bare delvise restriksjoner, som begrensninger på hvor reklamen kan vises, tidspunkt for sending eller hvordan den utformes. Slike begrensninger kan ofte omgås. For å være effektiv må et forbud være omfattende og gjelde alle alkoholtyper, kanaler og medier.

Det norske forbudet gjør nettopp dette – og er derfor et av verdens mest robuste. Resultatet er at Norge har et av verdens laveste alkoholkonsum og færre alkoholrelaterte skader enn mange andre land.

Et forbud under press

Selv om reklameforbudet fungerer, utfordres det stadig, særlig i sosiale medier. Her finnes det ingen aldersgrenser, aktørene opererer ofte over landegrenser, og verken myndigheter eller plattformene selv har full kontroll. Barn og unge rapporterer at de ser mye alkoholreklame i feedene sine, ofte kamuflert som personlig innhold fra influensere. Denne typen reklame kan være vanskelig å oppdage, selv for voksne.

Overtredelsesgebyret som nå kan ilegges for ulovlig reklame, tetter et tidligere smutthull der influensere kunne publisere alkoholinnhold kortvarig og fjerne det før sanksjoner ble aktuelle. I dagens digitale medielandskap er det nok å ha reklamen ute i få minutter for å nå et stort publikum – derfor er et effektivt sanksjonssystem avgjørende.

Actis mener forbudet må bevares i sin helhet og håndheves likt over hele landet. Vi kan ikke åpne for små unntak som over tid uthuler regelverket – for eksempel å la små bryggerier dele «nøktern informasjon» i sosiale medier. I en digital verden har vi ingen kontroll over hvor slik informasjon ender opp.

50 år etter at loven trådte i kraft, står reklameforbudet fortsatt som et av våre mest vellykkede folkehelsetiltak, og en viktig grunn til at kommende generasjoner vokser opp med mindre drikkepress og færre alkoholskader.

Vil du vite mer om hvordan reklameforbudet ble til, hva forskningen viser, og hvorfor det fortsatt er en av våre viktigste alkoholpolitiske verktøy?

Les hele rapporten her: 50 år med reklameforbud