Del to av forebyggings- og behandlingsreformen markerer det viktigste som har skjedd på rusfeltet på mange år. I dag ble reformen lagt frem av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Riktig grep – men savner tydelige krav til innholdet

– Vi er glade for at regjeringen nå slår fast at oppfølgingstilbudet til unge som trøbler med rus skal være forpliktende, sier Inger Lise Hansen. – Adgangen til å pålegge inntil tre oppmøter ved rådgivende enheter er en viktig del av dette. Det som gjenstår, er at Stortinget definerer en nasjonal minstestandard for innholdet i oppfølgingen. Vi er skuffet over at regjeringen ikke har valgt å gi tydelige rammer for hvilken hjelp ungdommene faktisk skal få.

Hansen mener en slik minstestandard blant annet bør omfatte hjelp til å løse underliggende problemer, støtte til å fullføre skole eller komme i jobb, samt mulighet til å delta i meningsfulle fritidsaktiviteter.

– Skal vi lykkes med å hjelpe ungdom ut av rusproblemer, må vi gi dem noe å strekke seg etter – og noen som følger dem opp underveis.

Flere vil bli fanget opp

Generalsekretæren i Actis understreker at for at ungdom som trenger hjelp skal komme inn i et behandlingsforløp, må de fanges opp så tidlig som mulig. I den forbindelse har det vært behov for en avklaring av politiets rolle. Hun mener reformen svarer opp dette, og at politiet nå har fått klargjort sitt oppdrag og hvilke virkemidler de har for å sikre at flere ungdommer får hjelp i tide, blant annet ved å bli henvist til rådgivende enheter.  

- Det er også viktig at politiet nå kan henvise til rådgivende enhet uten at det opprettes straffesak. Dette gir dem mulighet til å følge opp bekymringsmeldinger fra andre yrkesgrupper uten å måtte etterforske eller opprette sak. 

Avslutnings vis roser Inger Lise Hansen regjeringens forslag om å lovfeste at personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer normalt ikke skal straffes, men få tilbud om videre helsehjelp og oppfølging.