Det er særlig på disse områdene Riksrevisjonen mener at det svikter:

• Innsatte med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser får ikke fullgod tilgang til helsetjenester
• Mangelfull kartlegging av behov
• Oppfølgingen av de innsattes behov er ikke satt i system
• Mange har verken bolig, arbeid eller et behandlingstilbud ved løslatelse og får heller ikke tilstrekkelig hjelp fra NAV

Dårlig start

Riksrevisjonen skriver i rapporten at innsatte med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser på langt nær har et fullgodt behandlingstilbud. Det svikter allerede ved ankomst til fengslet. Her skal ifølge retningslinjene den innsattes behov for helse-, opplærings- og velferdstjeneste kartlegges, sånn at kriminalomsorgen kan mobilisere hjelpeapparatet. Dette skjer i for liten grad i dag, og det må det gjøres noe med, ifølge Riksrevisjonen.

Trenger flere spesialister

I undersøkelsen påpekes det at bare 40 prosent av fengslene har spesialisthelsetjeneste på stedet. Dette er noe av årsaken til at både helseforetakene og ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten mener at behovet for behandling av innsatte med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer ikke er godt nok dekket.

Flere fengsler må få en TSB-tjeneste

Riksrevisjonen presiserer at innsatte har krav på det samme tilbudet om helsehjelp som resten av befolkningen. Tilstedeværende helsepersonell og kontinuitet er viktig for å levere gode tjenester til innsatte.

- Actis har argumentert for at en stedlig TSB-tjeneste (tverrfaglig spesialisert behandling) i alle fengsler, kan være en del av løsningen, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis. - Da vil den innsatte få nødvendig helsehjelp i fengselet istedenfor å måtte bli sendt til behandling utenfor, noe som legger beslag på ressurser i en allerede presset bemanningssituasjon.

Ifølge Riksrevisjonen har TSB i dag kun 37 årsverk tilknyttet landets 57 fengsler.

Motivert for endring, får ikke plass

Rusmestringsenhetene nevnes spesielt i undersøkelsen. Disse fungerer som en forsterket avdeling innenfor fengselet for behandling av dem som sliter med rusproblemer. Ifølge Riksrevisjonen får bare halvparten av de som søker seg til en slik avdeling, plass. Den andre halvparten har knapt nok et rusfaglig tilbud, selv om de er motiverte for endring.

Actis ber om 20 millioner til nye rusmestringsenheter

- I dag har vi kun 166 rusmestringsplasser i Norge fordelt på 57 fengsler. Det utgjorde i 2019 ikke mer 4,5 prosent av det totale antallet fengselsplasser, kommenterer Inger Lise Hansen - Skal Norge ta rusutfordringene i fengslene på alvor, trengs det flere rusmestringsenheter. I vårt høringssvar til statsbudsjettet for neste år har vi derfor spilt inn at kriminalomsorgen må få 20 millioner ekstra til dette som en del av en opptrapping over flere år.

Refser departementer

Riksrevisjonen bruker harde ord når de omtaler måten tilbakeføringen til samfunnet etter gjennomført soning fungerer. Mange løslates uten bolig og jobb og med store økonomiske utfordringer på grunn av høy gjeld. Når det gjelder årsakene til dette, peker Riksrevisjonen på:

• Manglende kunnskap om innsattes behov
• Lite tilstedeværelse av NAV-veiledere i fengsel
• Manglende eller for sen varsling om løslatelse
• Dårlig informasjonsflyt og svak koordinering mellom etatene

En rekke vedtatte nasjonale tiltak, garantier og strategier for å tette glippsoner etter endt straffegjennomføring, er enten ikke blitt gjennomført eller har vært mislykket. Dette er alvorlig, skriver Riksrevisjonen med adresse til samtlige departementer som er involvert i dette arbeidet.

TSB må inkludere ettervern

Inger Lise Hansen slår fast at behandlingen og oppfølgingen i fengselet er viktig, men dersom den innsatte løslates uten bolig, uten arbeid, uten mulighet til å fortsette behandlingen de har fått i fengselet, er veien tilbake til rus og kriminalitet kort. Hun argumenterer for at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og andre etater som helsetjenesten, sosialtjenesten og NAV må styrkes.

- TSB pakkeforløp må utvides til å inkludere ettervern, mener Hansen. – Med dette må det følge lovpålagte tidsfrister for når egnet bolig, meningsfylt innhold og tiltak for nettverksbygging skal foreligge fra kommunen. Dette krever øremerkede midler, hvis ikke har det liten effekt.

Må få konsekvenser

Inger Lise Hansen forventer at manglene Riksrevisjonen har funnet i oppfølgings- og behandlingstilbudet til innsatte i norske fengsler, vil få konsekvenser.

- I 2017 ble fem departementer enige om en tilbakeføringsstrategi for å gi innsatte en fair sjans til å klare seg ved løslatelse, sier Inger Lise Hansen. - Riksrevisjonen avdekker at strategien ikke er blitt gjennomført, og at glippsonene fortsatt er et stort problem. Nå må departementene snarest følge opp sine egne vedtak, mener Hansen.