I april la regjeringen frem del to av reformen som en lovproposisjon. Denne har siden vært til behandling i justiskomiteen på Stortinget. Onsdag 4. juni kom komiteen med sin innstilling til regjeringen. 10. juni ble reformen vedtatt i Stortinget. 

Forenklet forelegg

Det som nå er klart, er at det ikke blir noen avkriminalisering av narkotika. Forbudet står fast. Samtidig foreslås det at mindre brudd på narkotikaloven skal kunne møtes med forenklede forelegg for personer over 18 år, og som ikke vil bli registrert på rullebladet. For ungdom under 18 år skal det ikke gis forenklet forelegg, men i stedet henvises til rådgivende enhet for russaker med pålegg om inntil tre oppmøter. Flere offentlige instanser enn tidligere – ikke bare politiet – skal kunne henvise ungdom til disse enhetene.

Flere vil bli henvist

– Et bredt forlik er viktig for rusfeltet og kan gi mer stabilitet og forutsigbarhet i narkotikapolitikken, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis. Hun mener det er positivt at de rådgivende enhetene nå ser ut til å få mulighet til å gjøre den jobben de i sin tid ble opprettet for.

– Det er bra at flere etater enn politiet nå får anledning til å henvise ungdom til rådgivende enhet. Det har vi etterlyst lenge. Pålegg om inntil tre oppmøter er også i tråd med det vi har argumentert for. – Når det nå i tillegg kommer en avklaring av politiets virkemidler for å avdekke rusbruk, kan det bidra til å løse utfordringen med at svært få ungdommer har blitt henvist de siste fire årene – og sørge for at flere faktisk får tilgang til hjelp, sier Hansen.

Må evalueres

Hun understreker at det nå blir viktig å sikre at kommunene faktisk etablerer rådgivende enheter slik de er forpliktet til, og at disse får kapasitet og kompetanse til å møte det som sannsynligvis blir en økning i antall ungdommer som trenger oppfølging. Hvis ikke er man like langt.

Les alt om Forebyggings- og behandlingsreformen her