Forebyggings- og behandlingsreformen
10. april ble del to av forebyggings- og behandlingsreformen lagt frem av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Foto: Shutterstock
Bakgrunn
Del 2 av forebyggings- og behandlingsreformen bygger videre på Rushåndhevingsutvalgets utredning, med særlig fokus på juridiske problemstillinger knyttet til narkotikabruk.Den følger opp “helsedelen” av reformen som hadde vekt på forebygging, skadereduksjon og behandling.
Actis om forslaget:
- Vi er fornøyd med at regjeringen slår fast at oppfølgingstilbudet til unge som trøbler med rus skal være forpliktende. Adgangen til å pålegge inntil tre oppmøter ved rådgivende enheter er en viktig del av dette. Det som gjenstår, er at Stortinget definerer en nasjonal minstestandard for innholdet i oppfølgingen. Vi er skuffet over at regjeringen ikke har valgt å gi tydelige rammer for hvilken hjelp ungdommene faktisk skal få.
- En minstestandard bør omfatte hjelp til å løse underliggende problemer, støtte til å fullføre skole eller komme i jobb, samt mulighet til å delta i meningsfulle fritidsaktiviteter.
- Vi støtter regjeringens forslag om å lovfeste at personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer normalt ikke skal straffes, men få tilbud om videre helsehjelp og oppfølging.
- Vi mener reformen klargjør politiets oppdrag og hvilke virkemidler de har for å sikre at flere ungdommer får hjelp i tide, blant annet ved å bli henvist til rådgivende enheter.
- Det er viktig at politiet nå kan henvise til rådgivende enhet uten at det opprettes straffesak.
Fra regjeringens forslag
- En ny, samlet straffebestemmelselegemiddelloven om bruk, erverv og oppbevaring av mindre mengder narkotika til egen bruk.
- Det angis veiledende mengdegrenser for hva som kan anses å være mindre mengder narkotika til egen bruk. Mengdegrensene er foreslått å være noe lavere enn i dag.
- Lovfesting av en reaksjonsordning for personer over 18 år med et «omfattende og alvorlig rusmiddelproblem», som innebærer at denne gruppen normalt skal møtes med ubetinget påtaleunnlatelse eller straffeutmålingsfrafall ved befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.
- Vurderingen av hvorvidt lovbryteren har et «omfattende og alvorlig rusmiddelproblem», er en rettslig vurdering hvor flere momenter vil ha betydning. Sentrale momenter vil være omfanget av bruken, hvilket rusmiddel problemene gjelder, inntaksmåte for rusmiddelet og lovbryterens funksjonsevne og generelle livssituasjon
- En ny bestemmelse om rusmiddeltesting (spytt-, urin- eller blodprøve) ved mistanke om bruk eller befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Slik testing kan bare utføres dersom det har betydning for sakens opplysning og det ikke er et uforholdsmessig inngrep. Bestemmelsen forutsetter at politiet skal benytte den minst inngripende metoden i den konkrete situasjonen. Dette vil normalt være spyttprøve.
- Innføringen av en bestemmelse som gir politiet adgang til å undersøke om det foreligger tegn og symptomer på bruk av narkotika ved mistanke om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. En slik undersøkelse vil kunne bidra til et sikrere grunnlag for å avgjøre om rusmiddeltesting (spyttprøve, urinprøve eller blodprøve) kan og bør besluttes
- Normalreaksjonen for ungdom som har hatt befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, skal være betinget påtaleunnlatelse med særvilkår om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker
- Adgang til å pålegge inntil tre oppmøter ved rådgivende enhet for russaker i løpet av en periode på inntil tre måneder.
- Politiet gis en ny hjemmel i politiloven til å henvise personer til rådgivende enhet for russaker utenfor straffesak. Dette vil være et forebyggende verktøy for politiet i tilfeller hvor politiet ikke iverksetter etterforskning eller hvor en iverksatt etterforskning henlegges. Henvisning til rådgivende enhet for russaker er et frivillig tiltak, og manglende oppmøte vil ikke få rettslige konsekvenser.
