Jeg er uenig med Eilertsen. Ja, det er viktig at kvinner også kan utfolde seg og være seg selv på lik linje med menn, og Eilertsen har rett i at boksene vi lager for kvinner ofte er trange og setter strenge rammer.

Men å få blackout og å drikke seg så full at man ikke klarer å trene på tre til fire måneder etterpå er ikke å bryte ut av denne boksen.

Kilde til sosiale problemer

Historisk har kvinnebevegelsen gått hånd i hånd med dem som har ønsket å regulere alkohol og redusere tilgjengeligheten. Det var et stort problem at menn i arbeid drakk opp lønna før de kom hjem. Familier og kvinner opplevde både direkte og indirekte konsekvensene av menns alkoholkonsum.

Vin og champagne er for mange en viktig del av feiring og fest. Det skal vi ikke underslå. Men det har også alt for ofte vært en kilde til store sosiale problemer og gått utover de som står nær en som drikker for mye. Dette gjelder fremdeles.

En undersøkelse Opinion utførte på vegne av Actis i 2021, viser at mange, særlig unge og kvinner har opplevd negative konsekvenser av andres alkoholkonsum. Dette kan være alt fra uønsket seksuell oppmerksomhet til at de føler seg utrygge og redde. Dessverre for mange jenter har de ikke et like stort støtteapparat på byen som det Nereng hadde på TV-skjermen.

I 2021 regnet Oslo Economics ut hvor mye alkoholkonsumet vårt koster samfunnet. Ser man på hvor mye det koster at pårørende får psykiske helseproblemer eller tapt livskvalitet, koster det oss opp mot 18 milliarder i året. Når vi vet at menn drikker mer alkohol enn kvinner og er overrepresentert blant dem med problemer, er det nærliggende å tro at kvinner fremdeles opplever store negative konsekvenser av andres alkoholkonsum.

Rus; definisjonen på gøy

Så hva er løsningen på dette? At kvinner drikker seg opp på samme nivå som menn? At en influenser tryner under et vinmaraton for at vi skal sitte og bli underholdt? Eller at vi faktisk skaper bevissthet rundt at alkoholkonsum har både positive negative sider og øker kunnskapene om de negative sidene, både for en selv og for de rundt?

Ungdata-tallene de siste årene har vist jenter på videregående nå drikker mer enn gutter. 45 prosent av jentene sier at de drikker én gang i måneden mot 39 prosent av guttene. Man skal ikke langt tilbake før disse tallene var helt like. Jenter svarer også i større grad at de har vært beruset det siste året, og også her er det avstand til guttene.

Disse tallene vitner ikke om at man utfordrer kvinnerollen. Tvert imot vitner de om at jenter i økende grad blir en del av en alkoholkultur hvor det å drikke er definisjonen på å ha det gøy. Derfor må vi også snakke om hvilket signal en kvinnelig influenser sender til disse jentene når hun skryter av hvor mye hun kan drikke, hvor ofte hun er ute på byen og hvor gøy det var å løpe med høy promille.

Vi må øke kunnskapen blant både menn og kvinner om konsekvensene av å drikke alkohol og fordelene ved å drikke en enhet – eller 23 – mindre.

Inger Lise Hansen

Kronikken er også publisert i Dagsavisen