Skjenkepolitikk på tom mage

Champagne klokken åtte og alkoholreklame på utesteder er ikke modernisering, det er ansvarsfraskrivelse. Ta deg sammen, næringsbyråd Anita Leirvik North (H).

Publisert: 8. mai 2025
Sist oppdatert: 8. mai 2025
Portrett av Inger Lise Hansen

"Hvor ble det av hensynet til barna?" spør Inger Lise Hansen.

To av byrådets (H) ferskeste alkoholpolitiske utspill sender et tydelig signal: Barn og folkehelse må vike for kommersielle hensyn og voksnes drikkelyst. Det er et farlig spor, og det skjer bak et slør av ideen om frihet, fest og modernisering.

Når Oslo kommune i løpet av noen få uker åpner for både alkoholreklame inne på barer og for å skjenke alkohol fra klokka 08 på 17. mai, er det ikke bare et politisk tidsskifte – det er et tydelig retningsvalg.

Voksnes rett til å kose seg skal tydeligvis gå foran barnas behov for trygghet. Næringsinteresser må trumfe forebygging og folkehelse. Det er et valg som reduserer alkoholpolitikken til symboler og signaler, i stedet for å ta ansvar.

Før barnetoget har begynt

«Det blir som å drikke seg full før en barnebursdag», sa Funkyfam-mamma Trude Vasstrand. Hun har helt rett. Barnas dag skal være nettopp det – barnas. Den skal fylles med is, pølser, flagg og sang, ikke fulle voksne i gatene og på uteserveringene før barnetoget har rukket å starte.

Kristin Oudmayer i Barn av rusmisbrukere (BAR) er like tydelig: 17. mai og nyttårsaften er blant de vanskeligste dagene for barn som lever med rus i hjemmet. 80 prosent av barna som tar kontakt med organisasjonen forteller at det er voksnes forhold til alkohol som gjør livet uforutsigbart og utrygt.

Og da spør vi: Hvor ble det av hensynet til barna?

«Vi er alle enige om at 17. mai er barnas dag», sier næringsbyråd North til VG, samtidig som hun åpner for tidlig skjenking. Det er ikke bare selvmotsigende – det er naivt.

Alkoholreklame er ikke moderne

Samtidig går næringsbyråden inn for å tillate alkoholreklame inne på skjenkesteder. Argumentet er at loven og forskriften skal bli enklere og mer moderne. Realiteten er økt synlighet og normalisering av alkohol.

All forskning og erfaring viser at reklame virker, både på holdninger, forventninger og konsum. Derfor har vi et forbud mot alkoholreklame i Norge. Ikke fordi folk ikke vet at vin og øl finnes. Men fordi vi ønsker et samfunn der ikke alt handler om å drikke – hele tiden, overalt.

Å tillate alkoholreklame fordi det er «gråsoner i dagens regelverk» er som å tillate forsøpling fordi noen allerede har kastet søppel.

En modernisering som tråkker på barna

North kaller dette en modernisering av alkoholloven. Men hva er egentlig moderne med å senke tersklene for synlighet, tilgjengelighet og tidlig drikking?

Hvis resultatet er at barn må navigere rundt fulle voksne før barnetoget, at alkoholen får en enda mer fremtredende plass i det offentlige rom, og at vi svekker noen av de mest effektive forebyggingsverktøyene vi har – ja, da har vi gått i feil retning.

Byråden har tidligere uttalt at Oslo skal være verdens beste by å vokse opp i. Her trenger vi at helsebyråden også melder seg på. Vi kan ikke la næringa styre hele showet.

Ansvar er det mest moderne vi har

Det krever mot å være upopulær. Det krever integritet å si nei til sterke næringsinteresser. Men det er nettopp det alkoholpolitikk handler om: Å ta de valgene som på sikt gjør samfunnet tryggere, sunnere og mer inkluderende – særlig for barn.

Når byråd Leirvik North hevder at skjenking kl. 08 ikke nødvendigvis betyr mer fyll, da har hun enten ikke hørt etter, eller valgt å ikke lytte. Vi trenger politikere som tør å stå opp for barna, ikke bare for festen.

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis

Kronikken har vært publisert i Dagsavisen

Del saken Facebook Twitter

Les våre aktuelle artikler