– Vi vet at noen unge ruser seg daglig, også i skoletiden. Mange er mindre opptatt av å skjule bruken sin enn tidligere, sa Hilde Moen Aarø og Sahal Awaleh fra utekontakten i bydel Stovner da de nylig deltok på et frokostseminar i regi av Actis. 

De beskriver et ungdomsmiljø der cannabis fortsatt står sterkt, men hvor flere rusmidler har fått større plass de siste årene, uten at det erstatter cannabisbruken, men kommer i tillegg. Det nevner blant annet kokain, piller som benzo og opiater, og MDMA.

Lystgass er fortsatt utbredt, etter at bruken skjøt fart under koronatiden da det var vanskeligere tilgang på cannabis. Vape og THC-penner er også blitt stadig vanligere.

Ruser seg på offentlige steder

Rusbruken skjer ofte ute i det offentlige rom, for noen også i skoletid. Utekontakten kjenner til at ungdom ruser seg blant annet i oppganger, skogområder, barnehager, og parkeringshus.

Samtidig har de registrert mer alkoholbruk blant ungdom det siste året – helt ned i 13-årsalderen.

– Det er fortsatt mindre kultur for typisk «helgefyll» enn mange andre steder, men vi hører om flere tilfeller enn tidligere.

– Mange bruker rus for å håndtere livet

Ifølge utekontakten finnes det ikke én forklaring på hvorfor ungdom ruser seg.

Kjedsomhet, rollemodeller, konflikter i ungdomsmiljøene, psykisk stress og vanskelige livsbelastninger går igjen. Utekontaktene opplever at konflikter mellom ungdomsgrupper og områdekonflikter skaper høy beredskap og uro i miljøene, som igjen kan utløse mer rusinntak.

– Mange beskriver rus som en måte å komme seg gjennom dagen på, eller for å få sove. For noen handler det om selvmedisinering.

Hilde Moen Aarø og Sahal Awaleh peker også på at enkelte starter med bruk av rusmidler etter å ha drevet med salg og vært en del av salgsmiljøer.

Vanskelig å fange opp tidlig

Utekontakten mener mange ungdommer med rusproblemer ikke blir fanget opp tidlig nok.

– De har ofte ikke kjent på ulempene ennå, og er for umoden til å forstå konsekvensene av det.

Samtidig mener de flere går under radaren.

– Vi vet at noen driver på, men hjelpeapparatet er ikke tilrettelagt for å få startet hjelpen tidlig nok. Noen takker nei til hjelpetilbud fra barnevern, politiet har mindre kapasitet. Tidligere ordninger som påtaleunnlatelse med vilkår om russamtaler og urinprøver har i praksis blitt borte for de under 18. Det var en ordning som gjorde at vi kunne hjelpe mange før det ble for sent, noe vi nå ikke mulighet for i dag. Det er frustrerende.

For utekontakten handler det meste av arbeidet om relasjoner og tillit over tid.

– Vi må være voksne som tåler at ungdommene ruser seg og er i miljøene. Ikke møte dem med pekefinger, men med åpenhet og refleksjon.

– Vi er der når de er klare

De trekker frem helhetlig oppfølging som avgjørende når ungdom ønsker hjelp.

Tiltak som sysselsetting, hjelp til mestring i hverdagen og behandling av underliggende problemer er viktig.

– Det handler ofte om mye mer enn rusen. Livsbelastninger, traumer og psykisk helse ligger ofte bak.

De fremhever også HAP (hasjavvenningsprogram) som et tilbud som fungerer godt når ungdommene selv er motiverte.

I tillegg peker de på behovet for bedre brobygging mellom tjenester, og støtte under soning og i overgangen ut av fengsel.

– Vi jobber mye med å hjelpe ungdom med å finne mestring og tilhørighet andre steder. Relasjoner og trygghet tar tid å bygge. Vi må være der når de selv er klare for hjelp, avslutter Hilde Moen Aarø og Sahal Awaleh.

De understreker at bildet de tegner ikke beskriver ungdom generelt i bydelen, men de ungdommene de møter i risikomiljøer.