Da Hurdalsplattformen ble lagt frem, jublet Actis over løftene om en forebyggings- og behandlingsreform, mer forutsigbare vilkår for ideelle og videreføring av en restriktiv alkoholpolitikk. Førstnevnte har latt vente på seg, ideelle aktører har sett lite til mer forutsigbarhet og alkoholpolitikken står i fare for å bli undergravd av norske kommuner.

Heldigvis for Vestre er alle disse utfordringene noe han kan gjøre noe med, og vi har derfor tre oppfordringer til den nye helse- og omsorgsministeren.

Alkohol er folkehelse – ikke næring

Helse- og omsorgsdepartementet har de siste årene gjort en formidabel jobb med å forsvare reklameregelverket og lagt frem en Folkehelsemelding med tydelige mål for alkoholpolitikken.

Dessverre ser det ikke ut til at disse målene blir delt av norske kommuner. Etter valget i 2023 ser vi i kommune etter kommune at skjenking og salg av alkohol starter tidligere, det blir skjenking på stadig flere arenaer og utelivet stenger senere. At én kommune velger å utvide skjenketidene fra 02 til 03 eller gir skjenkebevilling til den lokale frisørsalongen er ikke en stor krise, men når mange kommuner liberaliserer reglene samtidig, blir summen stor og prisen for barn og dem som sliter med alkohol svært høy.

Det er nesten en naturlov at økt tilgjengelighet av alkohol betyr økt konsum. Det er derfor vi har et vinmonopol i Norge. Eksistensen til Vinmonopolet er begrunnet i at alkohol er folkehelsepolitikk, og den er helt avhengig av at all alkoholpolitikk trekker i samme retning.

Derfor kan liberaliseringen vi nå ser i norske kommuner i ytterste konsekvens også true det viktigste alkoholpolitiske virkemidlet vi har, hvis EU vurderer utviklingen til å sette næringshensyn fremfor folkehelsehensyn.

Vi vil derfor utfordre Vestre til å se på de nasjonale reglene for salg og skjenking og sette inn nasjonale tiltak mot den stille liberaliseringen av alkoholpolitikken som skjer i norske kommuner nå. Folkehelse må settes foran næring!

Styrk de ideelle aktørene

I januar startet en anbudsrunde for rusbehandling i Helse Sør-Øst. I den nye anbudskonkurransen er det kuttet 134 døgnplasser og makslengde på behandlingstid har gått ned fra tolv måneder til seks til ni måneder.

Ikke minst sier anbudsdokumentene at kvalitet skal vektes 40 prosent og økonomi 60 prosent, og prosessen er ikke skjermet for ideelle aktører.

Alt i alt tyder anbudskriteriene på at effektiviteten skal opp, kostnadene skal ned og pasientene må vær så god å bli rusfrie litt tidligere. Det er en markedsmentalitet som preger anbudet, og det ser ut til at foretaket tror man kan kjøre 2-for-1-tilbud også i helsevesenet.

Actis er bekymret for at vektleggingen av økonomi fremfor kvalitet bidrar til en standardisering av tilbudet og at mangfoldet strupes. Det legges heller ikke opp til medikamentfrie tilbud eller kjønnsspesifikk behandling. De ideelles verdi er sterkt knyttet til deres særegenhet og mulighet til å tilby en annen form for behandling enn det offentlige. Med de nye anbudskriteriene er det en fare for at de ideelle blir presset til å levere et tilbud som er en blåkopi av det offentlige, fremfor at det unike ved deres tilbud heies frem.

Få fart på forebyggings- og behandlingsreformen

Utviklingen på alkohol- og behandlingsfeltet foregår parallelt med at vi venter på forebyggings- og behandlingsreformen. Nå har vi ventet i snart tre år, og det ser ut til at i vakuumet som har oppstått, har norske kommuner og helseforetak begynt å forme norsk ruspolitikk for flere år fremover.

For hvilken del av behandlingen skal reformen endre dersom det største helseforetaket gjennom dagens anbud har lagt føringer for behandlingstilbudet de neste ti årene?

Og hvilke forebyggende tiltak på alkoholfeltet skal klare å demme opp for det som skjer i norske kommuner?

Vestre må få fart på forebyggings- og behandlingsreformen og gi en tydelig avklaring på hvilken ruspolitikk regjeringen ønsker.

Rusfeltet trenger sårt politisk styring og handlekraft. Vi vil utfordre Vestre til å ikke la markedskreftene råde, men å ha mot til å ta beslutninger som setter folkehelse, mangfold og kvalitet i førersetet.

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis

Kronikken er publisert i Dagens Medisin 25. april 2024