CND er FNs viktigste politiske organ for internasjonal narkotikapolitikk, med diskusjoner og vedtak om hvordan narkotikaproblemer skal håndteres. Mye av det viktigste skjer utenfor de mest synlige møtene.

Kontroll eller folkehelse
En av de tydeligste konfliktlinjene i årets sesjon handler om balansen mellom kontrollpolitikk og folkehelse. Noen land legger størst vekt på politi, kriminalisering og streng håndheving av narkotikalovgivningen.

Samtidig argumenterer andre, deriblant mange europeiske land, for en mer helserettet tilnærming, med behandling, forebygging og sosial oppfølging. Disse framhever at narkotikapolitikk bør bygge på vitenskapelige funn, dokumentert effekt og menneskerettigheter.

Menneskerettigheter
Rundt temaer som dødsstraff for narkotikaforbrytelser, behandling av personer som bruker narkotika og rettigheter i behandlingssystemer opp er det tydelige forskjeller mellom regioner i verden: Mens europeiske og flere latinamerikanske land ofte løfter menneskerettighetsperspektivet, møter dette motstand fra land som fortsatt fører en mer straffebasert narkotikapolitikk.

Nye stoffer
Et annet viktig tema i Wien er fremveksten av nye syntetiske stoffer. Spesielt diskuteres syntetiske opioider og såkalte nye psykoaktive stoffer – rusmidler som ofte dukker opp raskere enn myndighetene klarer å regulere dem. Flere land ønsker derfor raskere prosesser for internasjonal klassifisering av nye stoffer og bedre systemer for overvåking av utviklingen i narkotikamarkedet.En stor del av de politiske diskusjonene foregår i mer uformelle rammer enn den store plenumssalen. Rundt 170 sidearrangementer gir land, forskere og organisasjoner mulighet til å få impulser, løfte nye ideer og politiske perspektiver.Resultatene blir ofte tydeligst først når resolusjonene vedtas mot slutten av uken. Kommisjonen får vanligvis begrenset oppmerksomhet i den brede nyhetsdekningen, men møtet i Wien spiller en viktig rolle i utviklingen av global narkotikapolitikk.