Flere må få mulighet til å bli rusfrie i fengsel

Halvparten av innsatte i norske fengsler har brukt narkotika det siste halve året før soning, og 35 prosent har brukt narkotika mens de har vært i fengsel.

Publisert: 5. oktober 2022
Sist oppdatert: 2. januar 2024
Kun 150 av 3500 soningsplasser er reservert til rusmestring. Foto: Pexels

Ideelle organisasjoner besitter uvurderlig kompetanse. Foto: Pexels

Tallene viser at det er et stort behov for rusbehandling for innsatte i norske fengsler. Allikevel har bare 18 av 59 fengsler en slik enhet, det vil si en forsterket avdeling innenfor et fengsel. Av 3500 soningsplasser er kun 150 reservert til rusmestring.

Underdekningen er altså enorm. Det ser man også på forholdet mellom søknader og inntak. Om lag halvparten av dem som søker om plass ved en rusmestringsenhet, får avslag.

Utbredt å slite psykisk

Det er også mange innsatte som sliter psykisk. En studie viser at 92 prosent av innsatte viser tegn til psykiske lidelser. Det er de mest ressurssterke og motiverte blant disse som vinner frem i konkurransen om rusmestringsplassene.

I en undersøkelse gjennomført av Actis og Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i 2020 sier kun 13 prosent de ansatte i fengslene at tilgangen til helsehjelp er god og tilstrekkelig, mens hele 73 prosent svarer at tilbudet til innsatte med psykiske problemer eller rusutfordringer er blitt dårligere de to siste årene.

Mange innsatte sliter med sammensatte og komplekse utfordringer, både rusproblemer, psykiske og somatiske lidelser. For å lykkes med tilbakeføringsarbeidet og gi innsatte som er rusavhengige den nødvendige helsehjelpen de trenger, er det viktig å få på plass rusmestringsenheter ved flere fengsler.

Dårligst tilbud til kvinner

Verst er det for kvinnene. De har større utfordringer knyttet til rusavhengighet enn menn og dårligere psykisk helse. Det er også flere storforbrukere og flere som bruker sprøyter for å injisere stoffet. Kvinner som soner på høyrisiko har ikke tilgang til rusmestringsenheter, og i flere fengsler er plassene forbeholdt menn.

Oppfølgingen etter løslatelse er også svært variabel og mangelfull, og gjør at fengselet kan være en særlig farlig plass for innsatte, dersom problemer med rus ikke tas på alvor. Mange løslates til et liv uten bolig, jobb eller nettverk. Risikoen for å ende opp i fengsel igjen er stor. Det er også risikoen for å dø av en overdose, noe en studie bekrefter.

Actis ønsker at:

  • Bevilgningene til rusmestringsenheter økes med mål om å opprette rusmestringsenheter ved flere fengsler.
Del saken Facebook Twitter

Les våre artikler i kunnskapsbasen