Rusreformutvalget: Opprett rådgivningsenheter i kommunene
Rådgivende enheter for narkotikasaker ble først nevnt av rusreformutvalget som ble satt ned av Solberg-regjeringen i 2018. Formålet med enhetene var, ifølge utvalget, å følge opp personer som hadde blitt tatt for kjøp, bruk eller besittelse av illegale rusmidler. De skulle få pålegg om et møte med enheten for å få informasjon om skadevirkninger knyttet til rusbruk og eventuelt tilbud om videre oppfølging.
Selv om pålegget om oppmøte for enhetene skulle komme fra politiet, påpekte utvalget at kommunale rådgivningsenheter ikke skulle være en strafferettslig reaksjon. Derfor hadde rådgivningsenhetene heller ikke mulighet til å pålegge videre helsefaglig oppfølging for dem som møtte opp, Siden terskelen for tvang i helselovgivningen er svært høy, ville videre oppfølging vært frivillig og gjort i dialog med brukeren.
Utvalget foreslo heller ingen sanksjon ved manglende oppmøte. Derimot skulle rådgivende enhet gi tilbakemelding til politiet på om personen hadde møtt, og det var opp til politiet om de skulle pålegge ny møteplikt eller ikke ved manglende oppmøte. Også rådgivende enhet kunne fjerne møteplikten om de anså det som unødvendig for personen å møte opp. Utvalget presiserte at «rådgivningsenheten personen skal møte for, bør strekke seg langt for å etablere kontakt med brukeren».
Utvalget ble kritisert for at det ikke ble lagt opp til en sanksjon, som for eksempel et administrativt gebyr (bot) ved manglende oppmøte. Kritikerne mente at oppmøte dermed i praksis var frivillig for dem som ble pålagt møteplikt.
Utvalget begrunnet manglende sanksjon med at det kunne skade tillitsforholdet mellom pasient og helsepersonell og at det ville «fremstå som et nytt nav på en gammel praksis» (bøteleggelse av rusmiddelbrukere) hvis man innførte et gebyr.
Regjeringen foreslo gebyr
I Solberg-regjeringens forslag til rusreform ble forslaget om opprettelse av kommunale rådgivningsenheter for narkotikasaker videreført, men her ble det foreslått et gebyr ved manglende oppmøte på kr. 2398,-. Regjeringen foreslo også at kommunen skulle ilegge gebyret i stedet for at beskjed om manglende oppmøte skulle bli gitt politiet.
Rådgivningsenheten var fremdeles foreslått å ikke være en strafferettslig reaksjon, men en sivilrettslig reaksjon.
Stortingsvedtak: Fra sivilrett til strafferett
3. juni 2021 ble regjeringens forslag om rusreform avvist av Stortinget, men forslaget om kommunale rådgivningsenheter ble likevel videreført.
I Stortingets vedtak stod det:
Ny paragraf i Helse- og omsorgstjenesteloven §3-9b slår fast at kommunene skal ha en rådgivende enhet for russaker som har ansvar for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en strafferettslig reaksjon
Lenge har personer som har blitt tatt for bruk, besittelse og kjøp av illegale rusmidler hatt mulighet til å få betinget påtaleunnlatelse og dermed sluppet unngått en strafferettslig reaksjon for lovbruddet. En betinget påtaleunnlatelse betyr at om man oppfylles visse vilkår, som for eksempel å avlegge urinprøve eller møte opp til samtaler, kan man unngå påtale og dermed unngå å bli straffet for handlingen.
I vedtaket til Stortinget ble det lagt opp til at oppmøte for en rådgivende enhet kunne bli satt på betingelse for en påtaleunnlatelse.
100 millioner til rådgivningsenhetene
Solberg-regjeringen fulgte opp stortingsvedtaket i statsbudsjettet for 2022 og bevilget 100 millioner til de rådgivende enhetene. Enhetene skulle være operative fra 1. juli 2022, og Helsedirektoratet fikk i oppdrag å lage retningslinjer for enhetene. Bevilgingen til enhetene ble stående også etter regjeringsskiftet høsten 2021.
Retningslinjer fra Helsedirektoratet
6. oktober 2022, nesten ett år etter budsjettbevilgningen og tre måneder etter at kommunale rusenheter skulle være operative, kom Helsedirektoratet med retningslinjer for enhetene.
I tråd med Stortingets vedtak la Helsedirektoratet opp til at rådgivende enheter for russaker ikke skal anses som helsehjelp, men som en strafferettslig reaksjon. I likhet med Rusreformutvalget, la Helsedirektoratet opp til at ett oppmøte er nok til å ha oppfylt oppmøteplikten. Ved manglende oppmøte skal den rådgivende enheten melde fra til Politiet.
Én av betingelsene som kan bli satt av påtalemyndigheten for å slippe påtale, er ruskontroll. Enheten har ansvar for gjennomføringen av rusmiddelprøven, men det skal gjennomføres av en annen enn den som har personen i behandling. Svaret på testen skal sendes til Politiet. Unge mellom 15 år og 18 år kan pålegges både oppmøte hos enheten og rusmiddeltesting som betingelser for påtaleunnlatelse.
Hvordan fungerer de rådgivende enhetene?
Selv om kommunene har fått midler til drift, og selv om Helsedirektoratet har kommet med retningslinjer, fungerer ikke de rådgivende enhetene etter planen. Siden de ble opprettet 1. juli 2022 har nesten ingen blitt sendt til rådgivende enhet. I Oslo, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø har ingen eller én blitt henvist til rådgivende enhet. I Bergen er tallet syv personer, men dette er langt færre enn antallet som ble sendt til Tidlig ute-programmet hvor unge mellom 15 og 25 år ble henvist tidligere.
Det er bred enighet om at Riksadvokatens brev fra 9. april 2021 har påvirket politiets forebyggende rusarbeid og hvor mange som blir tatt for bruk, besittelse og kjøp av narkotika. Det er derimot uenighet om politiet bør ha begrensede verktøy.
I Oslo har de rådgivende enhetene fått oppgaver i tillegg til oppfølging av personer som blir henvist av politiet. Der kan også andre yrkesgrupper henvende seg for å få støtte og informasjon og råd. Dette tiltaket har de også gjennomført i Stavanger hvor rådgivende enhet for russaker på Hundvåg og Storhaug vil omfatte alle innbyggere og ansatte som har behov for støtte og råd.
Venter på evaluering av enhetene
I statsbudsjettet for 2023 bevilget regjeringen 2 millioner til følgeevaluering av rådgivende enheter for russaker i 2023. Denne evalueringen har ikke kommet enda, men vil forhåpentligvis gi et godt bilde av hvordan ordningen har fungert så langt og hva som må forbedres fremover.
