I den kvalitative pilotstudien fremkommer åpenhjertige beskrivelser av det å ha felles barn med en person med rusproblemer. De viktigste funnene er:

• Én av fire deltakere forteller om å måtte nedprioritere egen psykisk helse til fordel for andre i familien.
• Alle deltakerene har ved minst én anledning oppsøkt profesjonell bistand for å håndtere sin situasjon.
• Tre av fire oppgir å ha fått minimalt med bistand fra helsevesenet.

Videre forskning nødvendig

Hvordan fysisk og psykisk helse påvirkes av å være pårørende til en person med rusproblemer, har vært gjenstand for en rekke studier. Til tross for dette er det få studier som har sett spesifikt på helsemessige utfordringer hos pårørende med felles barn.

Deltakere til studien ble rekruttert blant pårørende tilknyttet Lærings- og mestringssenteret (LMS). Den kvalitative studien tok sikte på å avdekke subjektive erfaringer hos de pårørende.

I sin vitenskapelige artikkel om studien i Psykologitidsskriftet.no oppgir profesjonsstudent og forfatter av studien Marita Orset Høydal at videre forskning på området bør inkludere flere deltakere.

Det understrekes i artikkelen at det også at vil være hensiktsmessig å undersøke forvaltningen av barneloven og barnevernloven, og eventuelle systemiske og organisatoriske mangler som svekker oppfølgingen av disse sårbare familiene.

Omfattende og tærende belastning

Funnene i studien viser at pårørende med felles barn opplever partners rusbruk som belastende for både psykisk og fysisk helse.

Enkelte deltakere rapporterte tydelig mangel på bistand, eller offentlig involvering som forverrer situasjonen, mens det også blir skildret kjennetegn ved god profesjonell bistand.

- Resultatene fremhever verdien av støttetiltak rettet mot denne gruppen av pårørende, samt behovet for videre kunnskap om deres behov og utfordringer, påpeker Orset Høydal.