Det er i en artikkel i Fontene at Johannessen utdyper resultatene fra sin doktorgrad «Mestringsfremmende psykososiale faktorer i overgangen fra døgnbehandling for rusavhengighet til hverdagen etterpå». Der har hun undersøkt hvordan overgangen til hverdagen er for pasienter som skrives ut av døgnbehandling og skal ut i hverdagen.

Johannesen mener at utgangspunktet for gode resultater ikke er det beste med dagens «tjenestesystem» som i alt for stor grad er stykkevis og delt. Ofte står overordnede strukturer, fordeling av goder, prioriteringer og organisering i veien for målet om at behandlingen skal være til hjelp for å meste livet.

Dette må til:

Her er noe av det som ifølge Dagny Adrianssen Johannessen må til for at rusavhengige skal klare seg etter behandling:

• Tryggheten pasienten bygger under behandlingen, må gjenskapes der de skal leve sine liv etter utskriving.
• Kvaliteten på behandlingen må ikke utelukkende basere seg på det som kan måles – frafall og fristbrudd – men også på subjektive sosiale- og psykososiale forhold som grad av velvære og mening i hverdagen. Kanskje personen fortsatt ruser seg, men likevel har en bedre tilværelse.
• De ansatte som jobber med tjenestene, bør inkluderes og medvirke når tiltakene utarbeides. Noe overraskende viser det seg at dersom pasienten har for stor innflytelse på behandlingen, kan dette gå utover motivasjonen til den ansatte.
• Pasienter må ha like muligheter over hele landet. Sånn er det ikke i dag. Selv om loven gir kommunene ansvaret for å tilby psykososial oppfølging, sies det lite om hva dette betyr i praksis.
• Vi må snu utviklingen med færre sosionomer i rusbehandlingen. Noen må ha forståelse for å legge til rette for at sosialt nettverk, meningsfulle aktiviteter, bolig og økonomi er på plass ved utskrivelse. Den jobben kan ikke bare overlates til kommunen.