Ungdom i rusbehandling: Veien til voksenlivet

Hva er viktig for ungdommer i rusbehandling i overgangen til voksenlivet? Det er temaet for en ny forskningsartikkel i Fontene Forskning.

Publisert: 10. januar 2023
Sist oppdatert: 10. januar 2023
Nærbilde av ungdommer med hettegensere.

Ved utgangen av 2018 var 147 ungdommer plassert i norske barnevernsinstitusjoner grunnet alvorlige rus- og atferdsproblemer. Foto: Shutterstock

I den fagfellevurderte artikkelen har sosionom Stine Vik og førsteamanuensis Astrid Halsa gjennomført seks kvalitative enkeltintervjuer med ungdom i alderen 16-25 år.

Blant de viktigste funnene i studien er:

  • Alle ungdommene fortalte at de trengte hjelp og støtte utover året i kollektivet for å unngå å falle tilbake i gamle, destruktive mønstre.
  • Videreføring av rusbehandling innenfor ruskollektivenes egen tiltakskjede gjør det mulig for ungdommene å fortsette den jobben de startet på i kollektivet, og mulighet til gradvis overgang til et selvstendig voksenliv.
  • Et tydelig budskap fra informantene i denne undersøkelsen er at «ett år i behandling ikke er nok» når man sliter med alvorlige rusproblemer. Det er derfor et tankekors at behandlingstiden for ungdom med disse typer problemer er kortet ned.

Alle de intervjuede ungdommene har erfaring fra ruskollektiv og oppfølgingstiltak i familiehjem og/eller hybel. Ruskollektiv kan beskrives som et bofellesskap som i større grad ligner en storfamilie enn tradisjonell institusjon, hvor fellesskap og samhold er sterkt vektlagt.

Les hele artikkelen på Fontene Forsknings nettsider her.

Begrenset behandlingstid

Ved utgangen av 2018 var 147 ungdommer plassert i norske barnevernsinstitusjoner grunnet alvorlige rus- og atferdsproblemer. Flere studier har vist at disse ungdommene har økt risiko for utfordringer med blant annet helse og arbeidslivstilknytning.

Tidligere mottok ungdom i kollektiv gjerne rusbehandling over en lengre periode på opptil tre år, mens behandlingstiden i dag ofte er begrenset til ett år. Studien ønsket derfor å utforske hva ungdommene selv opplever som kritisk i ettervernstilbudet, når de flytter videre i familiehjem eller hybel.

Tydelig signal

Videreføring av rusbehandling innenfor ruskollektivenes egen tiltakskjede gjør det lettere for ungdommene å fortsette jobben de startet på i kollektivet, påpeker Vik og Halsa i artikkelen:

- Ungdommenes fortellinger gir et tydelig signal til politikere og fagdirektorat om å satse på langvarig og fleksibel behandling for denne ungdomsgruppa.

Del saken Facebook Twitter

Les våre artikler i kunnskapsbasen