For de aller fleste unge er dataspill en hyggelig og sosial fritidsaktivitet. Men enkelte deler av spillingen er problematiske. Og de har gått under radaren lenge.

Forundringspakker, eller såkalte lootbokser, er pakker med ukjent innhold som man kan kjøpe med ekte penger i dataspill - alt fra sverd og nye antrekk til figuren din, til ekstra liv og virtuell valuta som du kan kjøpe enda mer innhold med. Innholdet er helt tilfeldig. Høres kjent ut? Det er akkurat samme mekanismer som brukes i kasino, rulett og andre svært avhengighetsskapende pengespill. Og det er helt uten regler for utforming, lokkemekanismer, lys og lyd.

For spillselskapene er dette en gullgruve. Det er anslått at lootbokser alene vil generere over 20 milliarder dollar i inntekter årlig fra 2025. Enkelte norske «spillinfluencere» tjener millioner på å markedsføre gambling med lootbokser til norske barn og unge.

Forskning finner en tydelig sammenheng mellom kjøp av lootbokser og problemer med pengespill. De som allerede har problemer med pengespill, har mer enn seks ganger så stor sannsynlighet for å rapportere problemer med lootbokser enn de som ikke har slike problemer. Nær fire av ti av dem som har kjøpt lootbokser, har et problematisk forhold til disse.

Regjeringen har lenge sagt at vi må vente på EU for å få på plass et internasjonalt regelverk. Dette er en svært defensiv holdning. Byråkratiet i EU kverner langsomt, og det kan ta årevis før et slikt regelverk er på plass. Norge er i front internasjonalt når det kommer til ansvarlighet i pengespillpolitikken. Det er ingen grunn til at lootbokser skal være et unntak. Nå har regjeringen fått tydelig beskjed fra et nært samstemt Storting om å utrede en regulering, eventuelt forbud mot lootbokser i det norske markedet. Dette arbeidet kan ikke lenger vente.

Medietilsynets siste undersøkelse om barn og medier viste at 24 prosent av 9-18-åringer som spiller dataspill, har kjøpt lootbokser. Deler man opp etter kjønn, har hele 36 prosent av guttene kjøpt slike forundringspakker. At flest unge menn kjøper lootbokser, er problematisk fordi det er også denne gruppen som er blant de mest utsatte for pengespillavhengighet.

Lootbokser trigger de samme belønningsmekanisme i hjernen som pengespill. Hvilke konsekvenser vil dette ha for de barna som utsettes for lootbokser i ung alder, når de blir gamle nok til å spille kasino og andre høyrisikospill på nett?

En indikasjon har vi allerede fått: Norsk Tipping melder at de får stadig flere yngre kunder, stadig flere gutter, og at langt flere enn tidligere allerede er «godt trente kasinospillere» når de fyller 18 år. Den største andelen av spilleavhengige er mellom 16 og 25 år. Det er en generasjon som har vokst opp med lootbokser og skins som en naturlig del av spillhverdagen.

Vi er redd dette bare er en forsmak på hva som kommer dersom vi ikke får på plass et regelverk for lootbokser og annen manipulativ design i dataspill. Helst ønsker vi oss et forbud, men en regulering er et steg i riktig retning.

Vi har ikke tid til å vente på EU. Norge må ta et lederansvar også på dette feltet. Akkurat nå befinner en stor andel av barna våre seg i en virtuell verden som er helt uregulert. Det er uansvarlig og farlig. Derfor må regjeringen snarest sørge for en virkningsfull regulering av lootbokser, slik Stortinget har bedt om. Det fortjener dagens barn og unge.

Skrevet av:

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Mathias Jørgensen, styreleder i Hyperion

(Kronikken har vært publisert i Dagsavisen)