Actis og NFF (Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund) har lagt frem en ny rapport om rus- og helseutfordringer i fengsel og hvordan dette påvirker arbeidshverdagen til fengselsansatte. Undersøkelsen er basert på svar fra over 1000 fengselsbetjenter.

Her er noen av funnene

• 70 prosent av de fengselsansatte har følt seg utrygge på jobb enten daglig, ukentlig, månedlig eller i perioder. De opplever aggressiv adferd, trusler, verbal trakassering og fysiske angrep som slag, spark, lugging, spytting o.l.
• 72 prosent mener at innsatte med behov for somatisk helsehjelp for sin rusmiddelbruk ikke får den hjelpen de skal ha.
• Over 90 prosent mener at tilbudet til innsatte og domfelte med psykiske problemer eller rusutfordringer enten har blitt dårligere de siste to årene eller er uendret.
• Økt bemanning, bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen, og økt tilstedeværelse av spesialisthelsetjenesten er det som må til for å gjøre tilbudet bedre for innsatte med rus og/eller psykiske lidelser.

Ler hele rapporten her

Får ikke hjelp

– Dette er nedslående, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis. – Til tross for gjentatte politiske løfter om å styrke Kriminalomsorgen, får utviklingen i feil retning. Innsatte må få helsehjelpen de har rett på, men siden hjelpetilbudet svikter mister vi den unike muligheten fengslene har til å møte og hjelpe personer med rusavhengighet og psykiske lidelser. Kravet vårt er flere rusmestringsenheter og at alle som trenger hjelp får hjelp.

I dag er det 3000 innsatte i norske fengsler, men bare 167 plasser på rusmestring eller stifinnerenheter. Halvparten av de som søker om plass, får avslag. De som ikke kommer inn, får knapt nok et rusfaglig tilbud, selv om de er motiverte for endring, noe Riksrevisjonen påpekte i en rapport i 2022.

– Vi kaller det kriminalomsorg, men det finnes ikke ressurser nok til å møte personer med den omsorgen og oppfølgingen de trenger og har krav på.  De innsatte blir sykere, og de ansatte jobber under uholdbare forhold. Nå må politikerne slutte å prate og begynne å handle, mener Hansen.

Økt bemanning er nøkkelen

Manglende behandling både for rus og psykiatri får ifølge undersøkelsen hardt utover de ansattes arbeidshverdag. - De opplever mer uro på avdelingen, større utrygghet på jobb, og at mange har dårlig samvittighet fordi de føler at de ikke kan hjelpe tilstrekkelig, kommenterer NFF-leder Asle Aase.

Han er ikke overrasket over at mange velger å slutte til fordel for andre blåskjorte-etater, som tollvesenet. Bare i Agder fengsel har 50 ansatte sagt opp hittil i år. Aase mener politikerne må følge opp løftene sine og foreta en drastisk økning i bevilgningene til bemanning, flere rusmestringsplasser og andre hjelpetiltak for de med psykiske problemer eller rusutfordringer.

Glipper fortsatt

Undersøkelsen bekrefter at også mye svikter i det siste leddet i soningsforløpet. Utskrivning fra fengsel er en av de største glippsonene i norsk kriminalomsorg, der overdosefaren er størst. Seraf anslår at 85 prosent av alle dødsfall den første uken etter utskrivning er overdoser. Mange innsatte skrives ut uten at kommunen er varslet, uten et sted å bo, eller en kontaktperson i kommunen, noe som øker risikoen for tilbakefall. 

Problemet skyldes i stor grad dårlig samhandling mellom kriminalomsorgen og hjemkommunen, noe som også reflekteres i denne undersøkelse. Halvparten av de ansatte mener tilbakeføringsarbeidet har blitt dårligere de siste to årene, mens ca. 40 % ser ingen endring. Bare 10 % av de ansatte mener samarbeidet med kommunen fungerer bra ved utskrivning

Våre krav:

• Økt bemanning i fengslene.
• Rusmestringsenheter ved alle fengsler.
• Stedlig TSB-tjeneste i alle fengsler.
• Økt satsning på straffegjennomføring i samfunnet.
• Det må satses på å redusere rusbruken særlig i åpne fengsler.
• Innsatte som er i LAR må ikke bare medisineres, men få oppfølging slik at fengselsoppholdet blir en del av rehabiliteringen.
• Kontaktbetjentordningen må evalueres.
• Kompetanseheving og målrettet opplæring i psykisk helse og rus for alle ansatte.
• Utvikling av faste rutiner for oppfølging av de ansatte,
• Behov for mer kunnskap blant ledere i Kriminalomsorgen om mental helse og hvilke belastningsreaksjoner den ansatte i fengsel utsettes for i hverdagen.