Actis har lenge engasjert seg i hvordan løfte frem de som har rusproblemer og er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Innsatsen har særlig vært rettet mot å adressere utfordringene knyttet til mangel på oppfølging og beskyttelse.

- Personer, både menn og kvinner, som er avhengige av rusmidler, er den gruppen som oftest får nei når de søker beskyttelse på et krisesenter. Dette er dypt tragisk for dem det gjelder, i tillegg til at det er et alvorlig brudd på rettssikkerheten, mener Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.

Fra rapporten trekker hun frem disse hovedfunnene:

• Voldsutsatte med rusproblemer har flere og andre behov enn hva et ordinært krisesenter kan tilby. De må ha tilgang til LAR-behandling og utdeling av rent brukerutstyr og som ikke krever rusfrihet for å gi beskyttelse. Slike tilbud eksisterer i alt for liten grad i dag.
• Kommunenes rolle. Det er de som gjennom Krisesenterloven er pålagt å gi hjelp til de som trenger beskyttelse mot vold, «så langt som rå er». Den vage ordlyden i lovteksten gir kommunene mulighet til å nedprioritere krisesentertilbudet. Dårlig økonomi gjør at dette skjer mange steder. Rapporten trekker også frem dårlig samhandlingen mellom krisesentre og den kommunale rusomsorgen.
• Det mangler kunnskap og nasjonale tall for å forstå totalbildet og for å kunne målrette tiltak for å redusere volden i rusmiljøene. Der er vold ofte normalisert, og mange opplever ikke at de selv er ofre, selv om de er utsatt for vold. Mer kunnskap må til dersom vi skal kunne forebygge og legge til rette for tidlig oppdagelse av voldsutsatte.

- Vi venter fortsatt på den lenge annonserte revidering av krisesenterloven, sier Hansen. – Den må som Stortinget har spilt inn, inneholde en presisering av at det ikke er frivillig for kommunene å ha et krisesentertilbud for rusavhengige voldsutsatte. 

Les også: Kvinnene skulle få lik rett til vern mot vold som alle andre. Slik har det gått 

Inger Lise Hansen lister også opp disse hovedkravene til Actis:

• Det må utarbeides en oversikt over alle krisesentre som tar imot voldsutsatte personer i aktiv rus
• For å skalere tilbudet, må det settes av midler til å undersøke omfanget av voldsutsatte i rusmiljøet
• Det må utarbeides formelle kompetansekrav til krisesenteransatte. Tverrfaglig kompetanse på rus og vold er særlig viktig.
• Det må satses mer på kjønnsspesifikk behandling
• På krisesentre som tar imot person i aktiv rus, må det være mulighet for å drive legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og dele ut rent brukerutstyr.

Du kan lese hele rapporten her