I 2021 ga Riksadvokaten beskjed om at det skal være høy terskel for å ransake ved mistanke om bruk eller besittelse av narkotika og i fjor kom nye retningslinjer som sier politiet ikke skal straffeforfølge bruk og besittelse av narkotika hos rusavhengige. Det har, ifølge Klassekampen, ført til at politiet flere steder holder seg unna miljøer hvor unge ruser seg, fordi de mener de ikke har handlingsrom til å gripe inn.

Mer rus, mindre hjelp

Steinar Skaug, tiltaksleder i rusprogrammet Tidlig Ute, sier til avisen at de ser en klar nedgang i antallet unge de følger opp. Før pandemien hjalp programmet i Bergen mellom 59 og 92 ungdommer i året. I fjor var antallet redusert til 12.

Tendensen er den samme for «Tiur" i Ringsaker og «Lik praksis» i Trondheim. Evaluering av alle tre programmene viste, ifølge Klassekampen, at de aller fleste ungdommene gjennomførte programmet, og at en høy andel sluttet med narkotika.

Står tomme

Heller ikke de nye kommunale rådgivningsenhetene hvor politiet skal henvise unge som ruser seg, opplever særlig pågang. Leder for Utekontakten i Bergen, Joachim Bjervik, sier til Klassekampen at han tror dette skyldes at politiet i mindre grad avdekker rusbruk blant unge enn tidligere.

– Det er grunn til å tro at det nå er unge som tidligere fikk tilgang til hjelpeapparatet gjennom påtaleunnlatelse med vilkår, som ikke får det i dag. Konsekvensen kan bli at sårbare barn og unge med hjelpebehov ikke får hjelp eller får hjelp seinere enn de kunne fått, sier Bjerkvik.

- Alarmerende

– Dette er en alarmerende utvikling, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis om tallene fra behandlingsprogrammene.

– Det er tverrpolitisk enighet om at ungdom som trøbler med rus, skal få helsehjelp. Vi ønsker en nasjonal minstestandard for oppfølging av ungdom som avdekkes for rusbruk. Denne bør inneholde et visst antall samtaler med helsefaglig personell over en gitt tid, hjelp til å fullføre skole eller stå i jobb, insentiver til å delta på fritidsaktiviteter og foreldreinvolvering i saker med mindreårige, sier Hansen.

Flere må kunne henvise

For å sikre at de ungdommene som trenger oppfølging får det, mener Actis at flere yrkesgrupper skal få adgang til å henvise ungdom til de rådgivende rusenhetene uten at det er knyttet til vilkår om påtaleunnlatelse.

– Helsesykepleiere, miljøarbeidere og psykologer må kunne henvise til videre hjelp i de rådgivende enhetene, og disse må kunne tilby hjelp til ungdom uten at det er knyttet til påtaleunnlatelse, sier Hansen.

Selv om hun ønsker at politiet skal sende flere ungdom til rådgivning, understreker hun at politiet må holde seg innenfor lovverket og retningslinjer fra Riksadvokaten.

– Det er ungdommene som betaler prisen dersom vi ikke klarer å komme inn med hjelp tidlig, sier Hansen.

Artikkelen er basert på et oppslag i Klassekampen 13. mars 2023