Hei, hva leter du etter?
Nye tall fra Ungdata i Innlandet viser at dagens russefeiring skaper store utfordringer for mange ungdommer.
Russetiden skal være en inkluderende og trygg feiring for alle, men ny rapport viser at mange opplever ekskludering og press. Foto: Shutterstock
Hele 27 prosent av de spurte oppgir at de gruer seg til russetiden, og en betydelig andel føler seg utestengt i forbindelse med planlegging og gjennomføring av feiringen.
Dette er noen av funnene fra rapporten "Å være ung i Innlandet", som ble lansert tidligere denne måneden. Rapporten inkluderer for første gang spørsmål om russetiden og gir oss innsikt i hvordan ungdom opplever den sosiale dynamikken rundt feiringen.
Rapporten avdekker at jenter er spesielt utsatt. Hele 33 prosent av jentene oppgir at de gruer seg til russetiden, sammenlignet med 21 prosent av guttene. Jenter rapporterer også i større grad om ekskludering og et sterkere kommersielt press knyttet til russefeiringen.
– Russetiden skal være en inkluderende og trygg markering for alle, ikke en arena for utenforskap og press. Vi må jobbe for en russetid hvor alle elever føler seg velkomne. Vi trenger en russetid med lavere rusbruk, spesielt av ulovlige rusmidler, sier generalsekretær i Actis Inger Lise Hansen.
Innlandet fylkeskommune har allerede tatt grep for å forebygge utfordringer knyttet til russetiden, blant annet gjennom samarbeid med elever, foresatte, og lokale aktører. I tillegg pågår det et nasjonalt arbeid med å utvikle en ny modell for avgangsmarkering, som skal iverksettes fra 2026. Målet er å redusere kommersielt press, avgrense feiringen til én uke etter endt skolegang, og sikre en trygg og inkluderende feiring for alle.
– Vi ser frem til å følge arbeidet med en ny og bedre russetid. Denne endringen er nødvendig, og vi håper den vil gi alle ungdommer en verdig avslutning på skolegangen, sier Hansen.
Rapporten viser også at mange elever ønsker endring. Halvparten av avgangselevene mener at dagens russefeiring bør fornyes, og 45 prosent oppgir at de har sett medelever bli utestengt på grunn av russegrupper og planlegging. Likevel er det også positive sider ved feiringen: Hele 65 prosent gleder seg, og over halvparten rapporterer at de har fått nye venner gjennom forberedelsene.
Hansen understreker betydningen av å involvere ungdommen i utviklingen av ny russetid.
– For at den nye løsningen skal fungere, må vi lytte til ungdommene selv. De må få være med på å forme hvordan avgangsmarkeringen skal bli. På den måten kan vi sikre at de føler eierskap til feiringen, og at blir en markering de vil ha, sier Hansen.
Tallene fra Innlandet gir en viktig pekepinn på hva som må til for å skape en russetid som gir rom for alle. Med en ny modell på vei og økt fokus på inkludering, er det håp om en bedre, mer inkluderende russetid i årene som kommer.
