Hei, hva leter du etter?
Når familiens økonomi avgjør om barn får være med på fotball, korps eller dans, kan det få konsekvenser langt utover selve fritidsaktiviteten. Derfor er det viktig å gjøre det enklere for flere barn og unge å delta i organiserte fritidsaktiviteter.
Fritidsaktiviteter gir barn og unge fellesskap, mestring og tilhørighet. Fritidskortet kan bidra til at flere får mulighet til å være med. Foto: Shutterstock
Forrige uke ble Oslo kommunes fritidskort aktivert. Ordningen skal gjøre det lettere for barn og unge fra familier med lav inntekt å delta i organiserte fritidsaktiviteter.
Rundt 49.000 barn og unge i Oslo kan få støtte gjennom ordningen. Fritidskortet kan brukes på aktiviteter innen blant annet idrett, kultur og friluftsliv, og foreløpig er rundt 200 aktører med i ordningen.
– Fritidsaktiviteter er ikke bare fritid. For mange barn er det stedet de møter venner, opplever mestring og kjenner at de hører til.
Det sier generalsekretær i Actis, Inger Lise Hansen. Hun mener fritidskortet er et viktig tiltak for å motvirke at familiens økonomi blir et hinder for deltakelse.
Fritidskortet i Oslo gjelder for barn og unge mellom 6 og 19 år som bor i familier med en samlet inntekt under 12 G. Det tilsvarer inntil 1.561.920 kroner. Hvert barn kan få opptil 2.450 kroner i støtte hvert halvår.
- Vi skulle gjerne sett at tilsvarende støtte var tilgjengelig for barn og unge over hele landet, fortsetter Hansen.
Den nasjonale forsøksordningen med fritidskort ble avsluttet i 2022, og regjeringen valgte å prioritere andre tiltak for å inkludere barn og unge.
– Kommuneøkonomien er trang og det er vanskelig for mange kommuner å prioritere midler til forebygging, til tross for at det lønner seg, sier Hansen.
Samtidig mener hun at Oslo viser hvordan kommunene kan bruke fritidskort som et konkret virkemiddel for å få flere barn med.
– De viktigste investeringene vi gjør er i barna våre. Fritidskort sørger for at familiens økonomi betyr mindre for om du kan være med på fotballbanen, i korpset eller på dansetrening. Slik bygger vi et mer inkluderende Oslo, sier byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug til Oslo kommunes nettsider.
Det er godt dokumentert at familiens økonomi har betydning for barns deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
Tall fra et flerårig forskningssamarbeid mellom NOVA og Norges idrettshøgskole viser at 84 prosent av ungdom fra familier med god økonomi har deltatt i ungdomsidretten. Blant ungdom fra familier med dårligere økonomi er andelen 57 prosent. Frafallet fra organisert idrett er også større blant ungdom fra familier med dårligere råd.
Samtidig viser tall fra Bufdir at nær 100.000 barn vokste opp i familier med vedvarende lavinntekt i 2024. Det tilsvarer omtrent ett av ti barn i Norge.
For Actis handler derfor fritidskortet om mer enn å betale en medlemsavgift eller treningskontingent. Organiserte fritidsaktiviteter kan være viktige arenaer for vennskap, mestring og tilhørighet, og dermed også for å forebygge utenforskap.
– Vi vet at økonomi holder barn utenfor fritidsaktiviteter. Å gi flere muligheten til å delta, oppleve mestring og å få høre til i et fellesskap, er forebygging i praksis. Det er en investering både i det enkelte barnet og i samfunnet, avslutter Hansen.
Actis håper derfor at Oslos fritidskort kan inspirere flere kommuner til å etablere lignende ordninger – og at diskusjonen om en nasjonal ordning får nytt liv.
