Ifølge tallene oppga 5,6 prosent av unge voksne i Norge kokainbruk i løpet av de siste tolv månedene. Helsedirektoratet har omtalt utviklingen som urovekkende, samtidig som direktoratet understreker at enkeltmålinger må tolkes med varsomhet. Helsedirektoratets rusundersøkelse for 2025 viser at 4,5 prosent av 16–30-åringer oppga å ha brukt kokain siste år, ned fra 5,4 prosent i 2024. Samtidig var andelen 2,2 prosent i 2020. Nivået er altså fortsatt betydelig høyere enn for få år siden.
For Actis er dette et signal om at kokain ikke lenger kan forstås som et marginalt storbyfenomen.
– For få år siden var kokain først og fremst knyttet til enkelte miljøer i de største byene. Nå ser vi tegn til at stoffet er blitt mer tilgjengelig og mer normalisert. Vi trenger en motkultur til denne normaliseringen, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.
Ingen grunn til å senke skuldrene
Samtidig er ikke utviklingen entydig. Den nye Ung i Oslo-rapporten for 2026 viser at narkotikabruken blant ungdom i hovedstaden har gått ned siden 2023. Nedgangen er særlig tydelig blant elever i videregående skole.
I 2023 oppga åtte prosent av elevene i videregående skole i Oslo at de hadde brukt kokain i løpet av det siste året. I 2026 er andelen redusert til fire prosent. Også cannabisbruk og bruk av andre narkotiske stoffer har gått ned. Det er gode nyheter. Men det betyr ikke at kokainproblemet er borte. Det betyr heller at forebyggingsarbeidet må evne å skille mellom ulike grupper, ulike arenaer og risikomønstre.
De fleste ungdommer bruker ikke kokain
I forebygging kan overdrevne forestillinger om hvor «vanlig» et rusmiddel er, bidra til å normalisere bruk. Når et mindretall bruker, må det også kommuniseres tydelig at flertallet lar være. Det er et viktig budskap i seg selv.
– Det er positivt at bruken blant ungdom i Oslo ser ut til å gå ned. Samtidig må vi være varsomme med å konkludere for raskt. Kokain er fortsatt mer synlig enn før, og vi ser flere tegn på at stoffet er lettere tilgjengelig i ulike miljøer, sier Hansen.
Flere indikatorer peker i samme retning
Når rusmiddelutvikling skal vurderes, er det sjelden nok å se på én datakilde. Selvrapporterte undersøkelser gir viktig kunnskap om bruk i befolkningen, men må leses sammen med andre indikatorer: Beslag, avløpsmålinger, behandlingsdata, brukerrom, politi og lavterskeltjenester.
Kripos’ narkotikastatistikk for 2025 viser historisk høye kokainbeslag. I løpet av året ble det beslaglagt 404 kilo kokain fordelt på 2146 beslag. Det var om lag ti prosent flere beslag enn året før. Kokain utgjorde 11 prosent av alle narkotikabeslag nasjonalt, mot fem prosent i 2019. I Oslo sto kokain for 18 prosent av alle narkotikabeslag (nest hyppigst beslaglagte stoff etter cannabis).
Beslagstall er ikke et direkte mål på bruk. De påvirkes av politi- og tollinnsats, smuglingsruter og enkeltbeslag. Men når beslagstallene peker i samme retning som befolkningsundersøkelser, avløpsdata og behandlingstall, blir bildet tydeligere. Og mer alvorlig.
EUDA peker også på at kokainmarkedet i Europa er preget av høy tilgjengelighet og bredere geografisk og sosial spredning. Avløpsmålinger fra europeiske byer viser at kokainrester økte i et flertall av byene som hadde sammenlignbare data fra 2024 og 2025.
Fra fest til behandling
Kokain omtales ofte i sammenheng med uteliv, fest og prestasjon. Nettopp derfor kan skadepotensialet undervurderes. Stoffet kan gi en kortvarig følelse av energi, våkenhet og selvtillit, men det er også sterkt avhengighetsskapende og kan føre til alvorlige psykiske og fysiske helseproblemer.
Tall fra spesialisthelsetjenesten viser at flere får helsehjelp for kokainrelaterte problemer. Rus & Samfunn har tidligere omtalt tall fra Norsk pasientregister som viser at antallet personer som fikk hjelp for helseproblemer etter kokainbruk var femdoblet fra 564 i 2014 til 2738 i 2024.
Blå Kors rapporterer også om en tydelig økning blant pasienter i rusbehandling. Andelen pasienter som rapporterte kokainbruk økte fra 28 prosent i 2022 til 37 prosent i 2024. I samme periode ble andelen som oppga kokain som hoved-rusmiddel doblet.
Dette er et viktig korrektiv til forestillingen om kokain som et «kontrollerbart» feststoff. Mange opplever først problemene etter en periode med gjentatt bruk, ofte i kombinasjon med alkohol.
Alkohol og kokain hører ofte sammen
Kokain brukes ofte sammen med alkohol. Den kombinasjonen er særlig risikabel. Kokain kan gjøre at personer føler seg mer våkne og fungerende enn de faktisk er, og dermed bidra til at de drikker mer eller tar større risiko. Samtidig øker belastningen på kroppen.
– Kombinasjonen av kokain og alkohol bekymrer oss. Det kan skape en kultur der man drikker mer, holder ut lenger og utsetter seg for større risiko, sier Inger Lise Hansen.
For Actis er dette også en påminnelse om at forebygging av narkotikabruk ikke kan skilles helt fra alkoholforebygging. Ungdoms rusbruk, festkultur, foreldrenormer og tilgjengelighet henger sammen:
– Skal vi forebygge kokainbruk blant unge, må vi også snakke om alkohol, festkultur og voksenansvar. Det er i de sosiale situasjonene at grensene flyttes og det er der forebyggingen må være tydelig.
Crack gjør kokainbildet mørkere
Den siste tiden har crack fått økt oppmerksomhet i norske medier og fagmiljøer. Crack er en røykbar form for kokain som gir rask, intens og kortvarig rus. Det betyr ikke at crack er utbredt blant ungdom flest, og det bør absolutt ikke framstilles slik. Men økt tilgjengelighet og synlighet i åpne rusmiljøer, viser at kokainmarkedet også påvirker mer marginaliserte grupper.
NRK har nylig (9. juni 2026) omtalt hvordan lavere priser, høy tilgjengelighet og mindre heroin kan bidra til at crackbruken øker blant rusavhengige i flere byer. Dette samsvarer med et europeisk bilde der EUDA rapporterer økning i crack-relaterte behandlingsinntak og mer synlig bruk i narkotika-brukerrom i flere europeiske land.
For hjelpeapparatet betyr dette at kokain ikke bare er et spørsmål om ungdom, uteliv og velstående miljøer. Det handler også om skadereduksjon, behandling og oppfølging av personer med sammensatte rus- og levekårsproblemer.
Behov for presis forebygging
Når tallene peker i flere retninger samtidig, er det fristende å velge én fortelling: enten at «alle unge bruker kokain», eller at «problemet er på vei ned». Det etterrettelige bildet er mer krevende: De fleste unge bruker ikke kokain. I Oslo har bruken blant videregående-elever gått ned siden 2023. Samtidig ligger Norge høyt i europeiske tall for unge voksne, beslagene er historisk høye, flere søker behandling, og fagmiljøer rapporterer om nye uttrykk for kokainbruk i utsatte miljøer.
Det tilsier ikke panikk. Det tilsier mer målrettet og kunnskapsbasert forebygging. Det handler om å hindre at kokain får feste som en normal del av fest- og prestasjonskultur, samtidig som hjelpetjenestene må være forberedt på flere med kokainrelaterte problemer. Kokainbildet i Norge er ikke entydig. Nettopp derfor må svaret være kunnskapsbasert, langsiktig og tydelig.
Når ungdom tror at kokainbruk er vanligere enn det faktisk er, kan det bidra til å senke terskelen for å prøve. Derfor må voksne være tydelige om risikoen og samtidig formidle at det normale fortsatt er å la være.
– Vi må klare to ting samtidig: formidle tydelig at de fleste unge ikke bruker narkotika, og ta på alvor at kokain er blitt mer tilgjengelig og mer normalisert i enkelte miljøer. Forebygging virker best når den er presis, troverdig og tidlig nok, sier Inger Lise Hansen. Og legger til: Foreldre må mer på banen og forstå at det er viktigere å være bekymret for ungdommers bruk av rusmidler enn at de ikke skal bli inkludert i ungdomsmiljøet. Voksne må gi de unge gode grunner og støtte til å si nei til narkotika.
