Fra 2010 til 2025 falt den registrerte alkoholomsetningen med ni prosent. For å nå målet må forbruket reduseres med ytterligere 0,7 liter ren alkohol per innbygger i løpet av de neste fem årene – en langt raskere nedgang enn vi har sett de siste 15 årene.

Evalueringen påpeker et grunnleggende paradoks ved forutsetningene for alkoholstrategien: Målet om en kraftig reduksjon i forbruket skulle nås uten vesentlige endringer i pris- og tilgjengelighetsreguleringene – selv om det er bred enighet innen forskning om at nettopp disse virkemidlene har best effekt på totalkonsumet. FHI konstaterer at det derfor fra starten av var lite sannsynlig at målet kunne nås.

- Målet om 20 % reduksjon fra 2010 til 2030 kan neppe nås uten sterkere bruk av virkemidler som pris og tilgjengelighet, uttalte leder for evalueringen, Ingeborg Rossow, i en pressemelding i forbindelse med lansering av rapporten.

Stikk motsatt retning
FHI viser til tiltak som kan bidra til å redusere forbruket: Økte alkoholavgifter, redusert innførselskvote, advarselsmerking og innstramming i antall salgs- og skjenkesteder samt salgs- og skjenketider. Utviklingen har på flere områder gått i stikk motsatt retning; Antallet salgsbevillinger har økt og stadig flere kommuner tillater skjenking helt fram til klokken 03. I tillegg har antallet Vinmonopolutsalg økt fra 337 i 2020 til 353 i 2025. På toppen av  dette har den sittende regjeringen foreslått utvidet gårds- og produsentsalg og arbeider med forslag om såkalte partysoner i offentlig områder, også kalt «pils i park».

– Evalueringen er knusende slakt av regjeringens alkoholpolitikk. FHI sier at vi trenger sterkere bruk av de virkemidlene som vi vet virker, samtidig som regjeringen liberaliserer i stikk motsatt retning, sier generalsekretær i Actis, Inger Lise Hansen og fortsetter:

– Skal vi nå målet Stortinget har vedtatt, holder det ikke med gode intensjoner og små enkelttiltak. Forskerne er tydelige på at det krever kraftfulle strukturelle tiltak. Regjeringen må lytte til kunnskapen og slutte med gradvise liberaliseringer.

Sen og mangelfull oppfølging
Nasjonal alkoholstrategi inneholder 42 tiltak, mål og ambisjoner fordelt på seks innsatsområder. FHI finner at oppfølgingen på flere områder har vært sen og mangelfull. Da Helsedirektoratet la fram sin oppfølgingsplan i 2022, omfattet den 19 tiltak. Tre var gjennomført, elleve var løpende og fem var planlagt.

For flere av tiltakene er det dessuten uklart hvordan målene konkret skal nås. FHI peker på at mange av dem har liten eller ingen dokumentert effekt på alkoholforbruket, og vurderer det som lite sannsynlig at disse vil ha vesentlig betydning for totalkonsumet.

Merkebar treghet

Eksempel på et område der Actis lenge har etterlyst handling, er helseadvarsler på alkohol.

– Helseadvarsler på alkohol er et godt eksempel på hvor treg oppfølgingen har vært. Dette har vært utredet i årevis, og FHI mener merkingen kan redusere alkoholforbruket. Nå har myndighetene brukt så lang tid at forskerne tviler på om tiltaket rekker å få effekt før 2030. Det er ganske oppsiktsvekkende, sier Hansen og avslutter: – Vi trenger nye tiltak dersom målet skal være noe mer enn en ambisjon på papiret. Regjeringen har fem år igjen på å levere, og da må den begynne å bruke virkemidlene som faktisk virker.

Last ned hele rapporten fra midtveisevalueringen ›