I 2022 døde 321 personer av overdose. Dette er et av de høyeste antall dødsfall de siste 20 årene. For hver av disse 321 står det foreldre, søsken, barn, ektefeller og venner rundt som opplever å miste en av sine nærmeste.

De siste årene har det vært noen utviklingstrekk som krever nye og styrkede tiltak og som må være med i den nye overdosestrategien som vi venter på samtidig med forebyggings – og behandlingsreformen:

• Vi vet at antallet kvinner som dør av overdoser øker, at de som dør av overdoser blir eldre og at andre opioider enn heroin har tatt over som den ledende dødsårsaken.
• Actis mener at et viktig tiltak for å få ned overdoser vil være å innføre en nasjonal finansieringsordning for brukerutstyr.
• Kommunene har plikt til å dele ut rent utstyr, men likevel viser KORFOR-undersøkelsen fra 2021 at ikke alle kommuner gjør dette. Statlige midler vil gi kommunene et ekstra insentiv til å forebygge både overdoser og smittsomme sykdommer. Da slipper de å prioritere dette arbeidet opp mot annet viktig arbeid i kommunen. Derfor foreslår vi ti millioner på toppen av bevilgningen til den eksisterende posten til overdoseforebygging til en nasjonal finansieringsordning for brukerutstyr.
• I tillegg til en nasjonal finansieringsordning for brukerutstyr, etterlyser Actis også tiltak som får ned overdosedødsfall knyttet til reseptbelagte legemidler, midler til kampanjer som øker bevisstheten rundt kombinasjonsbruk av alkohol og legemidler, utvikling av et overdosesystem og økt fokus på overdosefare etter soning eller behandling.

Les hele høringssvaret

Vi er glade for at Regjeringen i statsbudsjettet for 2024 har prisjustert midlene som går til overdoseforebygging og at det nå kommer overdosekoordinatorer.

Det fremstår uklart om midlene til overdosekoordinatorer tas fra pengene som går til overdoseforebygging, og hvis det er tilfellet mener vi at bevilgningen bør både prisjusteres og økes tilsvarende utgiftene som går til overdosekoordinatorer.

Omtalen av forebyggings- og behandlingsreformen i budsjettet skaper store forventinger, både til overdosearbeidet, men også til andre viktige områder, som for eksempel ettervern.

Ettervern

Ettervern er et område som lenge har vært nedprioritert, og derfor håper vi Regjeringen bruker reformen til å styrke det integrerte ettervernet, vedta en lovfestet felles definisjon for hva ettervern skal inneholde, innføre et nasjonalt pasientforløp for ettervern som inkluderer tidsfrister og at ingen skrives ut fra behandling før de har fått tildelt egnet bosted.

Helsesykepleiere og oppsøkende arbeid.

Vi ønsker å gratulere regjeringspartiene med den sterke satsingen på oppsøkende arbeid og forebyggende tjenester.

Actis og flere andre har lenge etterspurt en nasjonal koordineringsenhet for oppsøkende arbeid med tilhørende nasjonale retningslinjer. Midlene som nå går til utvikling av metodikk for oppsøkende arbeid, ser vi som et svar på dette. Dette vil være avgjørende i en tid hvor stadig færre ungdommer fanges opp og får hjelp når de trøbler med rus.

Styrkingen av helsesykepleierne er også en anerkjennelse av deres nøkkelrolle i forebyggingsarbeidet fra fødselen, gjennom oppvekst og ungdomstid og for nybakte foreldre.

Tilskuddsordningen for styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten burde riktignok være en flerårig tilskuddsordning for å sikre forutsigbarhet og langsiktig planlegging.

Tilskuddsordninger

Frivilligheten og ideelle er en del av løsningen på utfordringene i helsesektoren.

Vi trenger alle gode krefter i forebyggingsarbeid, behandling, ettervern og aktivitetstilbud.

Det er stor oversøking på flere tilskuddsordninger. Derfor har vi best om en økning på flere tilskuddsordninger fordi vi mener det er god investering.

I fjor opplevde flere organisasjoner usikkerhet og store endringer på ordningene de søkte på. Vi håper at Helse- og omsorgskomiteen vil gi Regjeringen et tydelig signal om at søknadsprosessen må bli mer forutsigbar og oversiktlig i 2024.