Hei, hva leter du etter?
Markedsrådet har avvist klagen fra skuespiller og vinmedeier Aksel Hennie og opprettholder overtredelsesgebyret på 124 028 kroner for brudd på alkohollovens reklameforbud.
Invitasjon til rød løper ble vurdert som initiativ til presseomtale av vinen. Foto: Shutterstock
Vedtaket ble fattet 17. februar, etter at Hennie klaget på Helsedirektoratets avgjørelse fra mai i fjor. Bakgrunnen er lanseringen av vinen AH Petit Vilain ved kunstgalleriet Fineart i Oslo i november 2024.
13. september vedtok regjeringen en ny forskrift om overtredelsesgebyr for brudd på reklameforbudet i alkoholloven. Reglene åpnet også for reaksjoner mot influensere og profiler som markedsfører alkohol i egne kanaler. I august 2025 ble artistkollektivet Ballinciaga de første som ble ilagt gebyr etter regelverket, på 1,5 millioner kroner. Nå er det skuespiller og vinmedeier Aksel Hennie som må svi.
Inger Lise Hansen mener saken viser at regelverket nå får praktiske konsekvenser.
- Reglene har liten verdi hvis de ikke håndheves. Når Helsedirektoratet nå reagerer, sender det et viktig signal til hele bransjen, sier Hansen.
Hun peker på at skal regelverket virke etter hensikten, må regjeringen sørge for at direktoratet også ha kapasitet til å følge opp flere saker.
- I lys av dette bør alle som går inn i alkoholbransjen, enten som eiere eller produsenter, sette seg godt inn i reklameforbudet og hvilke regler som gjelder, sier Hansen.
Helsedirektoratet mente lanseringen til Hennie innebar ulovlig alkoholreklame på flere punkter. Skuespilleren inviterte utvalgte medier til å møte ham på rød løper utenfor arrangementet, noe direktoratet vurderte som et initiativ til presseomtale av vinen. I tillegg delte han innlegg fra gjester på sin åpne Instagram-konto, der flasker og merkevare var synlige. Også en invitasjon publisert på en nettside inngikk i vurderingen.
Hennie avviste at regelverket var brutt. I klagen argumenterte han for at arrangementet var en lukket feiring for venner og bekjente, at nettsiden kun var tilgjengelig via direkte lenke, og at medieomtalen var redaksjonell journalistikk. Han viste også til at innlegg på sosiale medier ble fjernet kort tid etter publisering, og at han hadde forsøkt å opptre i tråd med regelverket.
Markedsrådet gir ham delvis medhold i én vurdering: Det forelå ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å slå fast at invitasjonssiden i seg selv utgjorde ulovlig reklame. Likevel mener rådet at de øvrige forholdene er klare nok.
Å invitere pressen til lanseringen var egnet til å skape oppmerksomhet rundt vinen og fremme salg, skriver rådet. Også delingen av gjesters innlegg på Instagram ble vurdert som reklame, fordi Hennie opptrådte som bransjeaktør gjennom sin rolle som medprodusent og deleier i vinprosjektet.
Markedsrådet konkluderer med at overtredelsene ble begått forsettlig. At Hennie forsøkte å unngå direkte markedsføring, endrer ikke vurderingen av at handlingene samlet sett hadde et salgsfremmende siktemål.
Gebyret tilsvarer ett grunnbeløp i folketrygden og ligger i nedre del av reaksjonsrammen etter regelverket. Rådet fant ikke grunnlag for å redusere beløpet, selv om nettsidepunktet falt bort.
