Særlig bekymringsfullt er utviklingen innen skoletrivsel, som etter en positiv økning frem til 2006, nå har falt tilbake til nivået fra 1983 for gutter, og enda lavere for jenter. Samtidig har opplevd skolestress økt betydelig siden 2014. En annen bekymringsverdig trend er at stadig flere unge rapporterer om ukentlige helseplager, en utvikling som har vært vedvarende gjennom hele undersøkelsesperioden.
Økt bruk av sosiale medier
Rapporten peker på en mulig sammenheng mellom den økende bruken av sosiale medier og økt forventningspress blant ungdom. Mange opplever et sterkt press om å fremstå vellykket både akademisk og sosialt, noe som kan bidra til høyere nivåer av skolestress, lavere skoletrivsel og flere helseplager. I tillegg kan økte krav i skolen, spesielt knyttet til kompetansemål fra den siste skolereformen, ha forsterket denne trenden.
Når det gjelder helsevaner, viser rapporten en bekymringsverdig utvikling innen kosthold. Andelen ungdommer som ikke spiser frukt og grønnsaker daglig, har nær doblet seg mellom 1986 og 2022. Andre områder som tidligere viste bedring, slik som røyking, snusbruk, alkoholinntak og frokostspising, hadde en positiv utvikling frem til rundt 2006–2010, men har deretter enten flatet ut eller utviklet seg i negativ retning.
Fra 2018 til 2022 ser vi en forverring innen flere områder, og det er mulig at pandemien har forsterket denne utviklingen. Perioder med sosial isolasjon, hjemmeskole og begrensede fritidsaktiviteter kan ha hatt en negativ innvirkning, særlig på de eldste ungdommene. Neste datainnsamling i 2026 vil kunne gi et bedre bilde av hvorvidt disse endringene er en del av en mer langvarig trend eller direkte knyttet til pandemien.
Særlig utfordrende for jenter
Generelt viser jentene gjennomgående mer negative resultater enn guttene på flere områder, spesielt blant 15-åringer og elever i VG1. Blant 13-årige jenter rapporteres det også om høyest grad av problematisk bruk av sosiale medier. Mens jenter tidligere rapporterte høyere skoletrivsel enn gutter, har dette nå snudd, og jentene ligger betydelig lavere enn guttene i 2022. Samtidig har nivåene av skolestress og hyppige helseplager økt kraftig, og andelen jenter med minst to ukentlige helseplager er nesten dobbelt så høy som blant gutter. I tillegg er jenter gjennomgående mindre fysisk aktive enn gutter.
På den positive siden viser rapporten at jenter har hatt et høyere inntak av frukt og grønnsaker sammenlignet med gutter gjennom hele perioden. De rapporterer også lavere forekomst av mobbing og slåssing enn gutter.
Økende fysisk aktivitet
En av de få helsevanene som har utviklet seg i positiv retning, er fysisk aktivitet, særlig blant de eldste aldersgruppene. Andelen unge som er fysisk aktive i minst 60 minutter daglig, har økt over tid, og andelen inaktive har gått ned – spesielt mellom 2002 og 2006. Likevel er det fremdeles mange unge som ikke er tilstrekkelig aktive, og etter 2014 har fysisk aktivitet med høy intensitet på fritiden avtatt blant 11-årige gutter og de fleste jentegruppene, med unntak av VG1.
Målene for helsepolitikk er ennå ikke oppnådd
Selv om Norge har hatt en nasjonal politikk for fysisk aktivitet siden 1975 og en ernæringspolitikk siden 1937, er det fortsatt en vei å gå for å nå målene. Kampanjen «Fem om dagen» har bidratt til en økning i grønnsaksinntak etter årtusenskiftet, men andelen unge som ikke spiser frukt eller grønnsaker daglig er fremdeles høy. I 2022 oppga mer enn halvparten av ungdommene at de ikke spiste frukt eller grønt hver dag, med de høyeste tallene blant gutter i VG1 (69 %).
Når det gjelder tobakksbruk, viser rapporten en betydelig nedgang i røyking blant ungdom siden 1983, noe som blant annet tilskrives Røykeloven fra 1988 og senere forbud på serveringssteder i 2004. Snusbruk økte i årene etter røykeforbudet, men har siden 2010 vist en utflating. Likevel er målet om at under 5 % av befolkningen skal bruke tobakk fortsatt ikke nådd blant ungdom.
Norge har også hatt en nasjonal strategi mot mobbing siden 2002, og selv om mobbetallene i HEVAS-undersøkelsen er relativt lave, er det verdt å merke seg en økning i nettbasert og fysisk mobbing.
Sammenligning med andre land
HEVAS-undersøkelsen er en del av den internasjonale WHO-studien «Health Behaviour in School-aged Children» (HBSC). De norske resultatene er i stor grad på linje med funn fra andre land, spesielt når det gjelder nedgangen i ukentlig røyking blant ungdom. For alkoholbruk viser norske 15-årige gutter en stabil eller nedadgående trend, mens alkoholbruk blant jenter internasjonalt har økt. Samtidig ligger norske ungdommer lavere enn gjennomsnittet for 44 HBSC-land når det gjelder tobakks- og alkoholkonsum.
Fysisk aktivitet skiller seg også ut internasjonalt. Norske gutter og jenter har mindre kjønnsforskjeller i aktivitetsnivå enn i andre land, men samtidig ligger norske gutters aktivitetsnivå lavere enn snittet for de 44 landene. Når det gjelder kosthold, viser trenden i Norge en nedgang i daglig fruktinntak de siste ti årene, noe som er i tråd med utviklingen i mange andre land.
HEVAS-rapporten gir et viktig innblikk i hvordan barn og unges helsevaner og trivsel har utviklet seg over tid, og peker på flere områder hvor det er behov for målrettede tiltak for å snu den negative utviklingen.
Du kan lese hele rapporten her.
