Oslos første åpne russcene var Nisseberget i Slottsparken, et samlingspunkt for hovedsaklig hasjrøykende ungdom i andre halvdel av 60-årene og etterhvert en markedsplass for flere typer rusmidler. Rusmiddelbrukere ble den gang i all hovedsak betraktet som kriminelle og samfunnsreaksjonen var i stor grad basert på diskriminerende kontrolltiltak; gjentatte politiaksjoner, bøtelegging, bortvisning og nekting av adgang til parken. Denne berøvelsen av grunnleggende menneskerettigheter som bevegelses- og forsamlingsfrihet i offentlige byrom bidro til en sterkere marginalisering av rusbrukerne og ledet etterhvert til at den åpne russcenen flyttet seg til andre steder i byen. Senere ble "Plata" utenfor Oslo S den mest kjente russcenen i Oslo.

Nytt perspektiv
Rapporten En trygg og inkluderende by er en kartlegging gjennomført av ROSA Collective (landskapsarkitektene Iris Røise Aasebø og Mikael Oscar Loum Johansen) på oppdrag fra Plan- og bygningsetaten i Oslo. Den undersøker brukerbehov og opplevd trygghet i de åpne russcenene i Oslo sentrum; Storgata, Vaterland, Urtegata og langs Nedre Akerselva. Bakgrunnen er en erkjennelse av at åpne russcener ikke bare er et ordensproblem, men et uttrykk for en større folkehelseutfordring.

En stemme til brukerne
I prosessen er rusavhengige fra disse miljøene blitt hørt. Kartleggingen viser at åpne russcener har flere funksjoner samtidig, som markedsplasser for kjøp og salg, men også viktige sosiale arenaer. For mange representerer de fellesskap, tilhørighet og et sted å bli sett – i en hverdag preget av fattigdom, helseplager, traumer og utenforskap.

Flere beskriver at det å være sammen med andre i samme situasjon gir støtte og en form for «hverdagspsykologi». Samtidig preges miljøene av vold, konflikter og høy risiko for overdose. Mange lever med ustabil bosituasjon og sammensatte helseutfordringer.

Utilsiktede konsekvenser av kontrolltiltak
Historisk har politiaksjoner og fysiske forflytninger vært sentrale virkemidler. Rapporten viser at slike tiltak sjelden gir varige løsninger – russcenene flytter seg bare til nye steder i byen. Dette skaper utrygghet både for brukerne og for nærmiljøene, og bidrar til en ond sirkel av marginalisering. Norsk ruspolitikk har beveget seg i retning av en mer helseorientert tilnærming, med større vekt på skadereduksjon fremfor straff. Likevel peker rapporten på at denne holdningsendringen i mindre grad er integrert i byutvikling og planlegging av offentlige rom.

Kobling av ruspolitikk og byutvikling
Et sentralt funn er hvordan byrommets utforming påvirker opplevelsen av trygghet. Dårlig belysning, slitasje og mangel på fasiliteter forsterker utrygghet. Tilgang til benker, toaletter, søppelhåndtering og grønne omgivelser kan derimot bidra til ro og bedre opplevelser – både for rusavhengige og andre brukere av byen.

Spesielt trekkes områdene langs Akerselva frem som «hvilerom» – steder hvor natur og avstand til de mest hektiske miljøene gir en pause fra stress og konflikt.

Store helse- og velferdsbehov
Kartleggingen peker på flere konkrete mangler:
• Begrenset kapasitet ved brukerrommet i Storgata
• Utilstrekkelige sanitære fasiliteter
• Behov for bedre tilgang til mat og lavterskel helsetjenester
• Etterspørsel etter aktivitetstilbud og arbeid
• Behov for tryggere arenaer og egne tilbud for kvinner
• Politiets tilstedeværelse oppleves både som trygghetsskapende og stigmatiserende.

Samfunnsfloke som krever helhetlige løsninger
Rapporten konkluderer med at åpne russcener må forstås som komplekse sosiale og romlige arenaer – ikke bare som et rusproblem. Enkeltstående tiltak som bortvisning eller opprydding løser ikke utfordringene. Det kreves tverrsektorielt samarbeid mellom helse, sosialtjenester, politi og byutvikling.

Skal Oslo bli en trygg og inkluderende by for alle, må man balansere hensynet til fellesskapets behov for trygghet med enkeltmenneskers rett til verdighet, helse og tilhørighet. Rapporten understreker at løsninger bør utvikles i dialog med brukerne selv. Åpne russcener handler ikke bare om rus – men om levekår, marginalisering, byrom og menneskelig verdighet.

Hele rapporten kan leses her