Stor mangel på fritidsklubber  

Én av fem kommuner mangler en fritidsklubb. Det er dårlig nytt for rusforebygging.

Publisert: 2. juni 2022
Sist oppdatert: 17. september 2022
Stor mangel på fritidsklubber  

Kun halvparten av landets ungdommer er fornøyd med tilgangen på fritidsklubber. Foto: Shutterstock

Dette kommer frem i Redd Barnas ferske rapport, «Et bra sted å være», som bygger på samtaler med barn og unge som bruker fritidsklubbene. Rapporten viser også at kun halvparten av landets ungdommer er fornøyd med tilgangen på fritidsklubber.  

Effektiv forebygging

Manger kommuner har et godt tilbud for unge som ønsker å drive med idrett. Men det er også en stor gruppe som ikke vil eller kan spille fotball, tennis eller gå på ski. For disse er fritidsklubben viktig.

Her finner de en trygg møteplass for vennskap, fellesskap og mestring uten krav og forventninger. Fra forskningen, dokumentert i Islandsmodellen, vet vi at deltagelse i denne type organiserte aktiviteter virker beskyttende på ungdoms rusbruk.

Pengemangel

De siste ti årene har over 100 fritidsklubber blitt lagt ned i Norge, en nedgang på 15 prosent. Samtidig har den psykiske helsen hos barn og unge lenge hatt tendenser til forverring. Under og etter pandemien viser tall at flere unge har benyttet seg av psykiske helsetjenester. Nedstengningen gikk ifølge Ungdata spesielt utover fritidsaktivitetene til de som bruker klubbene.

Actis mener dette er en svært bekymringsfull utvikling:

– Når vi vet at klubber er det fritidstilbudet som når ut til flest sårbare barn og unge, burde man heller gjøre som man har hatt suksess med på Island, å øke de nasjonale bevilgningene til disse møteplassene. Det vil være god forebyggingspolitikk, mener Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.    

Må lovfestes 

De aller fleste klubbene blir lagt ned på grunn av svak kommuneøkonomi. Pengemangel er også grunnen til halvparten av alle landets ungdomsklubber ble truet av kutt eller nedleggelse i 2020.  

 I dag får ikke kommunene tilskudd fra staten for å drive fritidsklubb, og må derfor selv finne penger til drift av klubb i sine budsjetter. Med en presset kommuneøkonomi ender denne posten ofte opp som en salderingspost.  Redd barna ønsker derfor at retten til fritidsklubb skal lovfestes, et krav som Actis støtter opp om. 

Trygge voksne, likesinnede unge 

Også ungdommene vil ha flere klubber. I Si ;D i Aftenposten beskriver Sol Angelica Berg Stavnes (16) og Oscar Lone Olsen (19) hvordan fritidsklubber er viktige møtesteder der de unge blir møtt av trygge voksne, likesinnede unge og aktiviteter vi selv ønsker å gjøre.  

– Om politikerne vil prioritere barn og unge, kan de ikke la være å prioritere den nest største fritidsaktiviteten vår, insisterer Berg Stavnes og Lone Olsen. 

Del saken Facebook Twitter

Les våre aktuelle artikler