Det svenske Socialdepartementet har i en ny utredning lagt fram en ambisiøs plan for å utvikle bedre data og analyser for folkehelse og alkoholpolitikk, i tillegg til en vurdering av
hvordan alkoholpolitiske virkemidler, spesielt alkoholavgiften og detaljhandelsmonopolet, påvirker folkehelsen.

Utredningen konkluderer med at begge virkemidlene fortsatt er viktige for å holde alkoholkonsumet nede og dermed redusere medisinske og sosiale skadevirkninger med påfølgende kostnader for samfunnet.

Utredningen vurderer blant annet at:

• detaljhandelsmonopolet og alkoholavgiften er effektive virkemidler for å begrense alkoholkonsumet - og dermed redusere alkoholrelaterte skader og samfunnskostnader.
• uten monopolet og alkoholavgiften ville alkoholkonsumet og de medisinske og sosiale skadevirkningene øke – med høyere samfunnskostnader i form av sykdom, skader, tidlig død, større behov for helse- og omsorgstjenester og betydelig tap av arbeidskraft.
• alkoholavgiften og monopolet må sees i sammenheng med andre tiltak, som helseinformasjon, begrensninger i markedsføring, tilgang til behandling, bevillingsordninger og regulering av skjenking, promillegrenser i trafikken, samt forebyggende arbeid lokalt, regionalt og i frivillig sektor.
• Virkemidlene må følges opp og evalueres kontinuerlig, ta hensyn til ny forskning om hvordan alkohol påvirker helsen, samt endringer i befolkningens drikkemønster.
• Det totale alkoholkonsumet i Sverige har falt med omtrent 23 prosent i perioden 2004–2024. En stor endring har skjedd i den uregistrerte delen av forbruket (f.eks privat import og smugling). Andelen har gått ned fra 38,4 prosent av totalforbruket i 2004 til 12,7 prosent i 2024.
• Internasjonale sammenligninger viser at totalt alkoholkonsum, andelen av befolkningen med høyt og intensivt forbruk, samt alkoholrelatert død og sykdomsbyrde, er lavere i Sverige enn EU-gjennomsnittet.

• Alkoholkonsumet blant barn og unge har gått ned over tid. Også risikoforbruk blant gravide har avtatt, i tråd med målene i ANDTS-strategien (Alkohol, Narkotika, Doping, Tobakk og Spel). Sverige har lenge hatt et omfattende, tverrsektorielt arbeid for å beskytte barn og unge. Risikoforbruket blant unge er lavere enn EU-gjennomsnittet. Utredningen mener arbeidet bør fortsette og videreutvikles, særlig med tanke på digitale kanaler, der markedsføring og salg av alkohol via sosiale medier øker.
  
• Samlet sett viser analysen at utviklingen går i retning av færre medisinske og sosiale skader fra alkohol. Samtidig vurderes det som avgjørende å videreføre brede og samordnede alkoholpolitiske tiltak for å opprettholde den positive utviklingen og hindre økte skader i fremtiden.

• Beregningene av samfunnskostnader er basert på begrenset datatilgang. Kostnadene omfatter kun den alkoholrelaterte sykdomsbyrden og inkluderer ikke kostnader knyttet til alkoholrelaterte ulykker, kriminalitet eller sosiale tiltak. Det betyr at de anslåtte samfunnskostnadene sannsynligvis undervurderer alkoholens totale samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Til slutt fremhever utredningen at det internasjonale arbeidet med helseadvarsler, særlig informasjon om sammenhengen mellom alkohol og kreft, kan bidra til økt kunnskap i befolkningen. Utredningen mener derfor at det er viktig at regjeringen følger opp det pågående arbeidet med helsemerking*.

(*Kunne vært med hilsen til det norske helse - og omsorgsdepartementet)

Hele utredningen kan finnes her