13. oktober har det gått tre år siden Støre-regjeringen proklamerte at den ville gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Fortsatt venter vi. Tiden for å iverksette en reform i løpet av denne stortingsperioden med dette politiske flertallet, har snart rent ut i sanden. Statsbudsjettet for 2025 viser heller ingen prioritering av forebygging og behandling.

Hoper seg opp

I løpet av disse tre årene har problemene hopet seg opp; vi har rekordhøye overdosetall, unge som trøbler med rus blir ikke fanget opp, personer som har vært inne til behandling for rusmiddelavhengighet blir skrevet ut uten et godt ettervern. Rusbehandlingsinstitusjoner må legge ned, og sterke fagmiljøer forvitrer. Innsatte i norske fengsler får ikke et godt nok tilbud om rusbehandling.

Ikke nok en stortingsmelding

Det vi trenger er prioriteringer for å holde rusbruken i Norge lav og redusere den bekymringsfulle økningen i bruken de siste årene. Vi har ikke behov for nok en stortingsmelding som beskriver problemene, men en konkret og målrettet innsats for å møte dem.

Samme leksa

Det påfallende er at regjeringen gjentar den samme leksa når den blir konfrontert med et nytt problem: «Det kommer i forebyggings- og behandlingsreformen». Vi får håpe regjeringen ikke har glemt hva de faktisk har lovet gjennom tre år. Den listen er nemlig blitt veldig lang.

Handlingslammet

Det fremstår dessverre som handlingslammelse og mangel på politisk vilje når den eneste nyheten vi har fått fra den ventede stortingsmeldingen er nedsettelsen av nok et offentlig utvalg som skal se på hva som er den beste rusbehandlingen. Det er i alle fall tre år for sent.

Buss for tog

Spørsmålet er om regjeringen har gjort det vanskeligere enn nødvendig for seg selv. Utfordringene på rusfeltet er komplekse og de vil neppe ta slutt, men nettopp derfor hadde det vært lurt å hente inspirasjon fra andre sektorer; når toglinjer repareres settes det inn buss for tog.

400 døgnplasser borte

Mens vi venter på et utvalg som skal komme frem til hva god rusbehandling er, burde man sikret et godt og variert behandlingstilbud gjennom ideell sektor. Isteden står vi og ser på at det kuttes over 400 døgnplasser over få år. Det er ikke vanskelig å mene at vi trenger et mangfoldig og differensiert behandlingstilbud som har gode resultater, uten en lang utredning.

Det er lov å håpe

Det er håp om at det blir en god reform som inneholder tiltak som etableringen av en minstestandard for oppfølging av ungdom, styrking av frivillige og ideelle aktører, en oppgradering og lovfesting av ettervern, mer ressurser til krisesentertilbudet for personer i aktiv rus, og nye, konkrete tiltak for å få ned overdosene.

Vi er lei av å høre «det kommer i forebyggings og behandlingsreformen». Det er på overtid at selve reformen faktisk kommer.

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis

Kronikker er også publisert hos Altinget